Dominica og Boiling lake.

 

Etter heftige dager på Martinique satte vi kursen for Dominica. Denne øya har vi fått hørt mange lovord om fra andre seilere som har likt seg godt her. Det forstår jeg godt, for det er en fantastisk natur her. For oss minner den også litt om Madeira. Høye fjell og dype daler, og ordentlig frodig.

Vi ankret i Roseau og på innskjekingen møtte Jørgen en norsk båt som vi så vidt hadde møtt før, Solignac. De er en familie på fire på tur. Far ombord skulle dra på fjelltur til Boiling Lake neste dag, så vi spurte om vi fikk bli med og dele på taxiutgiftene. Som sagt så gjort. Vi, Halvor og Tyrell, fra en britisk båt, la avgårde innover Dominicas regnskog.

 

Og så bar det oppover trappene og nedover trappene, og oppover og nedover igjen.

   

Turen inn til selve innsjøen var fantastisk i seg selv, med så mange forskjellige landskap og fenomener vi fikk med oss. Regnskog, flott utsikt, varme kilder, svoveloppkomme, månelandskap og en herlig duft av råtne egg…

 

Og så kom vi frem til den kokende sjøen. Spennede!

  

Det var masse damp og en trolsk stemning da vi kom opp dit. Heldig vis kom det en bris nå og da som løftet dampen slik at vi kunne se de svære boblene midt ute i sjøen. Sjøen holder en temperatur på 70-80 grader. Ikke et bra sted å bade for å si det sånn, men på tur tilbake stoppet vi ved en bekk som hadde rundt 30-35 grader. Perfekt sted å bade! Og utrolig deilig for trøtte føtter.

Det var også morsomt å klatre fra kulp til kulp oppover på jakt etter den fineste.

 

Fantastisk godt. Med matpakken vel fortært var vi klare for å gå de veldig trøtte seilerbeina hjem igjen, Opp og ned og Opp og ned….Kjenner at vi sitter mye stille i en seilbåt, for å si det sånn. En perfekt avslutting på en så bra tur med så mange naturfenomener er selvfølgelig å svømme av seg gjørme og svette i et jettegrytejuv.

 

Dette vannet hadde “norsk” temperatur, og vi svømte i dypt vann inn mot en foss. Det kom inn lys fra en smal sprekk ca ti meter over oss. Det ble hardere og hardere å svømme mot strømmen, men heldig vis kunne vi stå helt innerst. Gutta boys hoppet selvfølgelig fra fossen.

Rutinert seiler som jeg er hadde jeg selvfølgelig med shampo. Og like utenfor kløften hadde en lur sjel dratt et rør fra en litt varmere kilde, så det var mulig å få en varm dusj! Takk for en flott tur Halvor og Tyrell. Dominica har imponert den korte stunden vi har vært her. Det som ikke har imponert er derimot ankringen. Det er godt feste og god plass i Roseau, men guri malla hvor vi ruller. Etter to netter i sjøkøya sier vi at nok er nok, så vi er på vei til Antigua. Det tar et kort døgn å seile dit. Vi hopper over mange øyer denne gangen. Vi får besøk like før påske på De Britiske Jomfruøyene så vi må nordover også. Vi har hørt mye fint om Antigua og der finnes det mange ankringer hvor det ikke ruller. Så vi planlegger å bli der en stund. På tur ut fra Dominica traff vi disse to.

 

To hvaler. Vi tror det må være to “små” spermhvaler, som var 6-8 meter lange. En flott avskjedskomite fra Dominica sin side. Nå starter Jørgen med middagen, så vi får kost oss med paella mens vi suser avgårde i 7 knop og solen sakte går ned.