Nordvestlandet.

 

Motvind og motor….Men stort sett pent vær heldig vis!

Etter ei heidundrende helg i Bergen gjenstod ca 300 nautiske mil nordover. Vi motrer gjennom Straumane nordover fra Bergen og gleder oss over hvor fin skjærgård Norge har. På veien hilser vi også på Kongen som står å ser utover havet. Vi legger oss til anker i Vikingevågen etter noen timer med kuling midt i mot.

Vi kunne seilt hjem på noen få døgn, men vi har det ikke så travelt og vestlandet er fint, så vi fortsetter med dagsseilaser. Neste dag kommer vi til Askvoll. Der ligger vi i le av en av de mange fergene. Været er godt men litt kjølig på sjøen. Syns i alle fall jeg.

  

Norskekysten er helt spesiell. I Europa og andre steder har de noen øyer her og der, men i Norge har vi bokstavelig talt et hav av øyer, skjer, holmer og fjorder som gjør at mesteparten av seilasen langs kysten kan skje innaskjers i le for dønninger fra havet. For vår del hadde vi sjelden le for nordavinden da.. Etter en dag i Florø, kommer vi til øya Silda.

 

Her så det da veldig lovende ut å ligge i gjestehavn. Vi fant ingen skatt i enden av regnbuen, men en flott tur på vardetoppen fikk vi gått.

Dagen etter besøkte vi et norsk slott! Vel ikke helt, men på øya Selje står det i alle fall et klostertårn og klosterruiner i stein. Historien skal ha det til at det var her St Sunniva levde sitt liv etter at hun rømte fra Irland og at hun til slutt ble drept her i en hule ovenfor klosteret.

 

Vi må selvfølgelig se hva som er øverst i tårnet. Her kan man ringe med klokka om man vil. Jørgen klarte selvfølgelig ikke å dy seg…

 

Ovenfor klosteret ligger hulen hvor Sunniva, denne Irske kongsdatteren som hadde rømt fra giftemål, gjemte seg for de innfødte på øya. Sagnet skal ha det til at de hadde levd i harmoni en god stund, de innfødte og Irene som fulgte Sunniva. Men etter å ha blitt beskylt for å ha stjålet buskap, ble alle irene og Sunniva drept. Noe med Sunnivas knokler skal ha vært årsaken til at det ble bygd kloster der til hennes ære.

 

På tur tilbake gikk vi over øyas høyeste topp. Og nå, Stad neste. Dagen før hadde det vært vindstille og vi traff flere som kom sørover rundt Stad, som hadde hatt en flott tur. Med vår flaks med vinden i det siste fikk vi “bare” stiv kuling midt i mot. Hyggelig… Men etter ukesvis i strekk med kuling både med og mot over Atlanteren virker ikke litt kuling rundt Stad så veldig utfordrende lenger. Heller bare litt kjedelig… Dønningene var heller ikke av de største siden det hadde vært stille dagen før. Så frem med kutterstag og lensetakler, så står riggen støtt uansett hvor stampete turen blir.

 

 

Etter Stad seilte vi, for en gangs skyld, inn i le av Kvamsøya og la oss der for natten. Jørgens 31års dag feirer vi i Hareid og så seiler vi til Molde. Der står Rolf fra S/Y Celsius på brygga og tar i mot oss når vi kommer. Og vi blir invitert på Bacalao. Kjempehyggelig med en kveld med båtprat og god mat. Spennende å høre forventningene til Rolf og Eldrid som skal ut på tur til Karibien neste år. Vi gleder oss på deres vegne!

Jørgen må tørke en liten tåre, for nå har vi solgt vårt trofaste tredje mannskap, vindroret! Hydrovane har styrt 90% av turen vår, det er jeg sikker på. Men det er hyggelig å vite at det skal på ny tur med Celsius!

Rolf tar oss med på litt sightseeng i Molde. Romsdalsmuseet og utsiktspunktet Varden. Før vi spiser deilig “knoksup” hos tante Anni og onkel Truls. Globetrotteren Eskil var også hjemme. Artig å besøke slekt og venner på tur hjem.

Neste “skumle” havstykke er Hustadvika. Her hadde vi fint vær og snill vind for en gangs skyld. Så siksakk mellom stakene i indre led var ikke noe problem. Jørgen skaffet flere dagers middag i ett kast da det bet på en makrell på alle seks krokene samtidig.

 

På turen har vi lært at fersk fisk smaker best rå, så det ble makrell-sashimi til middag. Nam! Og på ettermiddagen kastet vi bare anker før vi kom ut i åpent lende igjen. Ingen av oss har vært ute på fiskeværet Grip før, så vi tok en stopp der i går. Et fantastisk sted som sikkert er minst like spennede i en ordentlig vinterstorm, med sin plassering langt ute på kysten.

 

 

 

 

 

 

   

I dag er det nok en dag med motvind. Vi stamper oss sakte men sikkert oppover kysten av Aure mot Hemne.

 

 

 

 

 

 

Når Tustnastabban står å skinner i sola, vindmøllene på Hitra går rundt og Tjeldbergodden sakte siger forbi da må æ sei at pulsen stig litt og Hæmværsken kryp fram.

 

Og når Røstøya og et par villsaua kjæm te syne da e vi søren klype mæ straks heim! Da gjenstår kun sjarmøretappen i morra. Sjer dokk snart Hæmnværinga!