Ilddåp og Signingsferd.

Oslo te Kyrksæterøra.

Som dokk har sjett så starta vårres ”signingsferd” skikkelig mjukt med supert ver, havblikk og rolig motring ut Oslofjorn te Skjælø. Vi kosa oss der sammen med Jørgen si mormor Joyce, farfar Rolf Konrad, Tante Vigdis og søskenbarn Jonas med familie. Vi særvert sjølsagt vaffla. Trur det va fleir der som e litt skeptisk te den lange turn vi ska på, men syns at det e spennanjes at vi fer. Dæffor syns æ det va en god ide med ei ”singningsferd” langs Norskekysten for å besøk slækt og kjente. Føle dæm flæste har vorte meir beroliga ætte å ha fått sjett båten og koss forberedelsa vi har gjort.

Skjælø

En annja fordel med ”singningsferden” e at vi får prøvd oss på myttjy sæggling, sæggling på skift og soving mens man e underveis. Min ”Ildåp” kom natt te 3. juni på tur fra Skjælø te Arendal. Æ har itj fått sæggla så myttjy i det siste førre vi kom i gang med turn, og første etappe va glatt. Den her etappen vart hardt kryss i opp mot liten kuling… hmmm. Håpe krabban i ytre Oslofjord vart mætt sia æ fora dæm ca kvart tiende minutt fra klokka 24.00. te ca 08.00. Jørgen sægla på i 8 knop heldigvis. Han hadd nok trivdes enno ber om han itj vest at æ låg krølla rundt skåla på do…

 

Etappen starta fint.

Heldig vis e det sånn at sjøsyken forsvinn med et blaff så fort en kjæm innaskjærs. ”Mari Magi e tebake!” utbryt Jørgen gledelig da æ to tima ætte at vakta mi egentlig bynt, kom mæ bak roret igjæn.

Da vi kom te Arendal la vi oss og sov.

Te kai i Arendal.

Vi kom oss te hæktan i Arendal og fikk besøkt Jørgen si tante, Sissel og familien. Trivelig med grilling. Akuttsykepleier Sissel har bønnhørig gått gjænnom førstehjælpsutstyret vårres og kommet fram te at vi e godt utrusta.

Seinar i seilasen har æ brukt plaster mot sjøsyke. Scopoderm. Det kan anbefales. Funke så bra at æ e i ber form enn Jørgen te og med, og han e tross alt sjømann. No håpe æ bærre at med litt hjælp fra plasteret kan æ vænn mæ te grov sjy igjæn og bli kvitt sjøsyken for godt. Krysse fengran.

Null sjøsyke!

Livet på skrå.

Vi sægla fra Arendal mætt og utkvilt dan ætte på. Og motra gjænnom Blindleia mot Kristiansand. Blindleia e smale sund mellom holma og skjær. Vældig spennede plass å gå med båten, litt nærvepirranjes på det smalaste.

Frå Fossvika utafor Kristiansand stila vi rætt te Bergen. En lang etappe på eit døgn og 15 tima, men no ha vi lært et par teng som gjær livet om bord konfortabelt, og bægge to søv godt underveis. Letrækka som vi satt opp i salongen førre vi for e genial. Æ føle mæ skikkelig trygg oppi her og søv som en stein som dokk sjer.

Den annjer køya på styrbord e perfekt te å oppbevar diverse ting og tang og prosjekta som e i bruk, så det itj flyg væggimellom på kryss og i bølga.

Mat e vektig på tur og. Har fått et godt tips på kak (brød) fra et vænnepar av oss som for tida befinn sæ i Stillehavet….(oh.. dit ska vi å !!!) Tipse va å lag en stor brøddeig, sett den i kjøleskapet og ta ut ein passe dæsj når du træng kakskiv. Lag ei ”pannkak” og steik kako i pannja. Så utrolig godt! Nystæktkak kvar gong! Så det e rætt og slætt ein slager om bord no. 

Vi har stort sett hatt finver på turn. Men forbi Jærens rev kom det skikkelig tolver med lyn og fossrægn. Like bli for det. ;)

I bergen tok vi ein dag fri og kosa oss i lag med søstra mi Siri og kjæresten henna, Torstein. Vi fikk gått en tur på Stolsen. Jørgen vil sekkert skryt tå at han ”sprang ” opp på femten å et halvt minutt. Æ e godt fornøyd med mine tjuefire.

Ætte turn diska kaptein opp med deilige dampa blåskjell i fløte og chilli. Og kakskiv så klart. Hærlig.

Dan ætte på starta vi tidlig ut fra Bergen. Ny lang etappe te Valderøy utafor Ålesund. Ett døgn og ti tima. Har vi fått langtur-rutine? I loggen står det lørdagsgraut å læsing, så vi har lært oss å slapp av i det minste.  Ætte å runda Stadt  kom sæggla endelig opp igjæn og. Norskekysten har myttjy nordavind, men vi har vorre kjæmpeheldig med veret.

Grått, men heilt greitt ver rundt Stadt.

Har itj trængt å vent på veret i det heile tatt. Itj på nån tå dæm utsatte plassan som Jærens rev, Stadt og Hustadvika heller.

Ut fra Ålesund fekk Jørgen sjå båten Skandi Vega på AISen. Skandi Vega verdens største og kraftigaste ankerhåndteringsfartøy. Dæm løfte og sætt ut svære anker te boreplattforma blant annja. Jørgen ha vorre styrmann om bord på Skandi Vega, så han va raskt bortpå VHFen og kalt dæm opp. Han traff kjenfolk på linja og vi vart invitert om bord.

Båten låg te kai for vedlikehold. Mari Magi vart lita utapå Skandi Vega.

Spennende å sjå kor Jørgen har jobba. Æ har vorre om bord i ein ankerhandler før, men itj så stor og ny som Vegan. Æ må innrømm at æ bli imponert og at æ føle mæ innmari trygg på skyn med Jørgen om bord. Det må verra barnemat å værra kaptein om bord i Mari Magi når han i utgangspungte kunna vorre kaptein på Vegan.

Ætte besøket stila vi mot Aure og mine bæsteforeldre. Kom fram dit morran ætte. Tru det sånn med dæm som med Jørgen si slækt at dæm føle sæ mer beroliga ætte dæm ha fått vorre om bord å sjett båten. Bæstemor mått innrøm at ho itj hadd sjett for sæ at båten va så stor.

Det e litt artig. Mari Magi e førti fot. I Oslo, på Aker brygge å sånn e itj det særlig stort egentlig. Heilt vanlig. Så kjæm vi te gjestehavnen på Aure og Kyrksæterøra å vi lure verkelig på om vi får plass i båsen eller om det e jupt nok. Her e vi tydelig vis svær! Artig.

No e vi komme på riktig heimlige trakter. Må innrøm at æ føle at æ kjæm heim. Ætte Aure for vi te Røstøya og la oss for kveln. Røstøya e et naturreservat og faren te Jørgen hell villsau der. Dæm e med på å bevar kulturlandskapet. Det e ei skikkelig idyllisk øy. Vi gikk en tur i kvellinga og fekk kom unormalt nært innpå dæm litt sky sauan. Kjæmpefint.

Jørgen vart dagens helt og. Vi mått hjælp ei tå søyan som hadd vorre så uheldig å få eine framfoten inni bjellebandet. Ho sprang imponeranjes fort på tre fota, men Jørgen fekk heldig vis ti ho ætte kvart. Ho va litt stiv i ledda, men ellers så det greitt ut, så tru det gjekk bra. 

Så ætte ei natt der brukt vi bærre nån tima inn te gjestehavna på Kyrksæterøra. Litt rart å værra gjæst i egen heimkommune.