Vi belle!

-Caledoniakanalen- 

 

"Belle" e et hæmværsk ord for å blandt annja værra varm nok, og det va vi absolutt no den vækka kor vi kryssa Skottland på tvers gjænnom Caledoniakanaln. Æ mistænke at det va dæm her luringanj som hadd bestilt finveret!

 

Mamma og Pappa med Ben Nevis i bakgrunnen.

Mamma og Pappa kom på besøk søndag 7.juli og va med oss den uka vi va i kanaln, og fra den dan dæm kom te den dan dæm for va det knallfint ver, og rundt 25grader. Caledoniakanalen e omlag 100km lang og krysser over Skottland fra Inverness i Øst te Fort William i Vest. Den følge en stor naturlig forkastning gjennom Skottland som kalles Great Glen (den store dalen). Det e bærre ca ein tredjedel tå kanaln som e menneskebygd, resten består av innsjøanj Loch Dochfour, Loch Ness, Loch Oich og Loch Lochy. Uansett må æ sei det va en bragd å bygg kanaln tidlig på attenhundretalet.

Mamma og Pappa kom ombord i Inverness da vi hadd komme dit fra Fair Isle. Seilasen fra Fair Isle vart i litt over et døgn, og på formiddagen inn mot Inverness traff vi dæm her flotte skapninganj. Skikkelig arti med delfina som leike rundt baun og som tar synkronsalto!

Kanaln starte som sagt i Inverness når man tar den fra øst te vest. Så første dagen snusa vi litt rundt i byn Inverness sjøl om det egentlig va alt for varmte det. Vi kikka på "slottet", åt is og kikka i souvernirbutikka som hadd handarbeid.

Ispause.

 

 Det e godt å slapp av i den rolige marinan ætte ein dag på sightseeing i 30 grader. Tar litt tid å akklimatiser sæ fra dobbel stilongs te shorts på et døgn. Pappa prøvd å kjøp ein toliter med is te oss, men han fekk itj lov tå buttikpersonale...Isen hadd smelta inni fryseranj som itj klart å hell unnja for varmen. Heldigvis hadd dæm pinnis.

 Dagen ætte vi stod vi opp i rimelig tid og starta på slusanj i kanaln. Heile kanaln har 29 slusa og ti brue vi skull forsere. Æ og Jørgen hadd allerede tatt dæm første to inn fra sjøn og inn te kanalmarinaen.

Først tok vi ei slusetrapp på tre slusa i Inverness. Fint å værra så mang om bord egentlig. Spesielt når vi skul sluses oppover. Pappa fekk det ærefulle oppdraget å lei båten fra sluse te sluse, mens vi annjer va ombord og stramma ætte tauga mens vi steig. Det gikk forbausende fort og smærtefritt.

 

Ferskvatten? Første sluse lukke sæ bak oss og stenge sjøn ut.

Brua åpne sæ for oss.

Vi brukt som sagt ei uke i kanaln, og det va mang annjer som tok sæ så god tid og, så det va itj uvanlig å havn i samme slusanj innover i kanaln. Vi traff fleir trivelige norske båta på turn.

Her tøffe vi innover de skotske highlands. Æ må innrøm at det kjennes vældig rart å ta med seilbåten innover i "skauen" Vi stoppa ved næste sluse litt længer inn i kanaln og åt lunsj på en restaurant som het Oakwood. Den har vi fått anbefalt tå annjer langturseilera, og den va like trivelig som vi hadd hørt. Utenom restaurant va den og postkontor og souvernirbutikk, med koppa te salgs hænganjes i taket, og serviset vi fikk servert mat på var hummer og kanari tå det finaste porselen. Maten va og kjæmpegod. Jørgen drista sæ på haggis. Det va itj så ille, men det skul værra ein prisvinnjanjes variant og det trur æ på.

Ferden gikk videre over Loch Dochfour og inn på Lock Ness. Pappa trudd han såg Nessie da... men det va nok bærre ei grein, og som det stod i Skippersguiden: "Om du skul værra så heldig å få sjå Nessi, så for all del itj fortæl det te præssa da heile ferin din vil bli forstyrra og ødelagt"

Loch Ness minna litt om ein Midtnorsk fjord, med itj alt for høge fjell på sian. Pappa og Jørgen e jo tå det litt rastløse og spekulerende slaget så dæm hadd vanskeligheta med å setta still. I motsætning te mæ og mamma.

Men det e jo bærre fint, no har vi ferdig tekobla solcellepanel som forsyne oss med strøm.

Vi  såg itj Nessie men vi fikk sjett Urqhart Castel i stan. Det e ein ruin tå et stort slott som har vorre et viktig maktsenter oppgjænnom tida.

 Fortsatt finver, så vi belle absolutt på vår runde rundt slottsruinanj. Det va og en modell tå en trebouchet der i ordentlig størrelse. Ingen tvil om at ei sånn steinkule sendt av gårde med ein sånn ein kunn gjær stor skade på et slott/borg.

På siste etappe på Loch Ness va vi så heldig å få medvind og kunn særdeles behagelig sus bortover vassflata.

Og sannelig hadd itj karanj meir mekking dæm spekulert på. No va problemet at vi har et bålvaffeljern som vi bruke på gassblussa i byssa, men det har litt for lange og venglate handtak så det e litt ækkelt å bruk. Men Jørgen å pappa finn fram gjængesætte, baufila og nån låseskrua, og voila, problem solved.

mmm.. Det her vart gode vaffla ja. Så klart vi mått test jernet da vi kom fram te Fort Augustus den kveljn.

Næste dag tebrakt vi i den litje trivelige "byn" Fort Augustus. Vi gikk på Caledoniakanal-senteret og lært litt meir om kanaln, æ og mamma kika litt i butikka, på ullgensra og glaskunst blandt annja. Karan helt på litt i båten og, for å tjyvlad et utlada startbatteri.

Det sjer ut som kanaln e både hovedattraksjon og hovedgate på den her søte plassen. Vi for opp dæm fem slusanj utpå ættermiddagen og la oss te brygga rett ovenfor, før vi gikk på Fort Augustus Inn og åt en god meddag.

Desært tok vi i båten. Krokanis og rosèvin va god avsluttning på ein fin dag.

Næste dag vart å ein knallfin tur på kanalanj.

 Pappa fann en kompis. Te å værra slusas vakthund van vældig nysgjærrig og litt kosat. All slusan hadd slusevoktera som dreiv åpning og lukking. Heldig hund som får værra med slusevoktern på jobb. Den dagen her stoppa vi og attmed et slott. Invergarry Castel, e og ein ruin og itj så godt tatt vare på som Urqhart Castle på Loch Ness.

 Så æ og mamma fann nå som interesssert oss litt meir...

 Næmlig søte modne markjordbær. Mmm.

Jo nærmar væst vi kom jo høgar landskap vart det rundt oss. Fjelltoppen i midten er Storbritanias høyeste fjell, Ben Nevis. Så her nærme vi oss Fort William og endestasjon i kanaln.

 Vi forta oss gjennom slusanj i kveldinga, for vi tænkt vi skul rækk å kom fram te Bannavie og Neptunes Staircase til kvelds. Neptunes Staircase e ei rekke på heile åtte slusa som tar båten ned 20 høydemeter.
Vi hadd tenkt å legg oss på toppen av slusanj den her kveljn. Men slusevokteranj og bruvokteranj går heim kl halv seks, så her, attmed Moy bru kom vi itj længer den dan her. hell i uhell vil æ sei. Sjå for en fin og fullstendig uforstyrra plass å lægg te.

Moy brua e den einaste orginale brua fra da kanaln vart bygd. Den e fortsatt håndrevet, nå som går an sia den e ein del av gårdsvein te bonden på Moy og dermed itj så vældig traffikert. I stan for at den bli åpna for kvar båt som kjæm, så står den bærre åpen te bonden må over, da lukkes den. Og som dokk sjønt va den lukka ætter halv seks om kveljn.

 Men her va det fint, med litt kyr og saua i bakgrunn og fin natur. Vi inntok en bedre middag. Før vi tok ein spasertur langs kanaln i finveret.

 Revebjella va det myttjy tå her. Skottland har jo et litt varma klima enn Norge så vi såg annja planta og, som e skjelden i Norge men mang tå her.

 Vi studere Ben Nevis. Kjæm æ og Jørgen oss opp dit mon tro?

På spaserturn fann vi og ut nå spesielt. Det går itj bærre brue over kanaln, men kanaln går og i bru. Her går den over ei ælv, for itj å ødelægg ælvas naturlige vei. Det her e den støste akvedukten (brua) av to som kanaln går over. Litt rart å tænk på at her seila vi over dagen ættepå.

Ælva rinn gjænnom hølet i metten, men dæm to annjer høla va ment te folk og husdyr. Dæm brukes nok itj myttjy længer sia det e for lite for ein traktor. Det må værra utrulig mang kubikk med stein gått med te å lag den her. Og den vart laga for 200 år sia. Dæm va itj så dum.

Da vi kom tebake te båten mått vi sætt os å studer svulua litt (svalene). Dæm flaug låkt over vattne i kanaln i tandem og formasjona. Dæm e skikkelig god te å flyg altså. Vi kom fram te at det kanskje va øvelsesflyging for årets svulukull.

Turn te Bannavie og Neptunes Staircase va kort dagen ættepå. Vi la oss te i havna ovenfor dæm åtte slusanj og låg der i fler daga. Vi slappa ta litt i båten, og karranj syns det va artig å bynn på et nytt prosjekt. Prøvemontering tå vindror.

  Førre Mamma og Pappa for heim igjæn for vi å utforska den litje byn Fort Wiliam og. Som ligg itj langt unna utløpet tå kanaln. Vi damene va blandt annja på litt shopping. Mamma fann sæ en fin kjole, og så hadd ho litt løst på en skikkelig engelsk hatt. Det kunna ha vorte den søte rosa.

Men det vart den her. Litt meir anvendelig vil æ sei. Kjøpt brukt kosta den itj meir enn ein hundrings, i motsetning te ein tusing når den va ny. Æ låne den gjærn om æ ska i bryllup ell nåkka når vi kjæm heim. Det vart litt spekulering på koss den sku bli med heim på flyet da. Håpe det gikk grettj.

Vi hadd det kjæmpemessig den vækka dokk va med på tur. Det bli nok læng te det bli servert så myttjy og ofte kaffe ombord igjen. Kanskje næste gong dokk kjæm? Håpe dokk kosa dokk lik myttjy som oss og har gode opplevelsa å pakk i bagasjen.

Så no va æ og Jørgen for oss sjøl igjæn. Ka sku vi finn på? Vi invitert med dæm norske kanalnaboan vår i båten Jubileum te å bli med på topptur. Ben Nevis here we come.

 1340 høydemeter ganske bratt opp. Det va utfordringa. Finveret som mamma og pappa kom med tok dæm tydelig vis med sæ heimat.

 Litt vanskelig  å sei kos utsikten fra toppen egentlig va. Men vi har vorre der.

Pølse på termos vart en slager.

Vi fikk nån små glimt tå sola på toppen, og på vei nedat hadd skodda stegge litt så vi fikk sjå litt meir vertfall. "Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur" Både vi og mannskapet på Jubileum va enig ti at seilera må røv sæ litt innimellom.

Fort William kan skilte med et ganske berømt tog som kalles The Jacobite. Næmlig Harry Pottertoget. Vi kun jo itj lætvarra å ta det! Et ækte kullfyrt damplokomotiv.

 Harry Potterfans, kjenne dokk igjæn den her? Glenfinnan viadukten. Æ huske den godt fra den filmen kor Harry og Ronny itj rækk toget og flyg ætte det med ein flyganjes bil.

 Toget e jo ei ækte turistfelle, så dæm mått jo ha ein kiltkledd, sækkepipespællanjes man på den eine stasjon vi stoppa på.

 Toget går fra Fort William te feskebyn Mallaig. Der hadd vi litt tid te å sjå oss rundt, (og handle på båtbutikk) før vi tok toget tebake igjæn.

Dagen ætte stod vi opp tidlig, og starta på dæm 20 høydemeteranj ned te saltvatten igjæn. Å ta slusanj ned Neptunes Staircase tok ca ein og ein halv time. Så bars det ut Sealocken, den siste slusa og vi va på havet igjæn

Næste etappe på programet innebær blandt annja Kitesurfing på øya Tiree. Nætt-tegangen avgjær når blogginlægga kjæm, så det e bærre å følg med. Tusen takk for trivelige meldinga på Satelittelefon.