Gambia del 2

Da vi går fra Lamin Lodge og ut på hovedveien går vi ca 3 km, blandt annet gjennom Lamin landsby. Alle i Gambia hilser og spør “how are you?” og gjerne håndhilser de også. Noen er påtatt hyggelige og vil guide deg rundt eller skaffe deg taxi eller tilby andre ting slik at de kan tjene penger. Det kan være slitsomt, men etter å ha gått gjennom landsbyen noen ganger har de som bor her blitt vant til oss, og kanskje forstått vi ikke er så lettlurte. En gang vi gikk gjennom landsbyen traff vi en hyggelig kar. Som alle andre spurte han hvor vi var fra, og da vi sa vi var norske, slo han straks over til norsk. Bakarin har vært gift i Norge og bodd i Oslo og Ski i sju år. Han inviterte oss på lunsj.

VI fikk sitte i skyggen under mangotreet hans og spise melon. Og kona, Fanta, laget god lunsj med ris og fisk som vi alle spiste fra samme fat midt på bordet. Det er moro å ha mulighet til å spørre en innfødt om hvordan livet i Gambia er. Vi fikk se hvordan familien, med foreldre, fire barn og farmor bodde. De eide en gård med fire små leiligheter hvor de leide ut tre. Bakgården, med vannkran, mango, papaya og banantrær, delte de med naboene. Og her løper barna ut og inn hos hverandre som de vil, hvis de ikke blir bedt om å hjelpe til i huset. Om kvelden spiste vi på Lamin Lodge. Det er restauranten like ved der vi ankrer.

 

De har kjempegod mat på restauranten. Selv om deter turistpriser her også, kom middag for alle tre med drikke på ca 170kr. Jeg og Jørgen har spist her en gang før, og da fikk vi utdelt en kjepp sammen med maten. Hva trenger vi den til? Jo da, restauranten er i friluft og her kan det komme noen små rakkere som har lyst på mat. Apekattene kom og lekte på nabobordet mens vi ventet på maten vår, og Rolf Arild bare måtte friste med litt brød.

      

Familien Andersen…

 

Vi prøvde fiskelykken i elva. “Plenty water, no fish” kom Rolf Arild og jeg fram til, mens Jørgen knytta fast sitt snøre i rekka og fant på noe annet. Neste dag hang den her rakkeren på kroken gitt! Vi bestakk den lokale politimannen med den, og han så fornøyd ut. Ikke at vi hadde gjort noe galt.

Bakarin som vi møtte i Lamin jobber som guide for norske turister i turistsesongen. Den starter i desember. Siden han hadde fri nå, spurte vi om han ikke ville være vår guide en dag. På Serekunda market og hos krokodillene i Krokodilleparken i Bachau. Det ble en spennende dag.

 

Vi var innom en batikkfabrikk og fikk prøve å male litt med voks.

 

Og så møtte vi krokodillene. De levde fritt i parken, som bare var en halvstor dam og stier rundt. Krokodillene blir matet så de er skikkelig late, og man kan ta på dem. De kjennes rare og myke ut.

    

Det skulle være mer enn 100 stykker i parken. Det var i alle fall vanskelig å se dem, både i vannet og på land.

 

Vi var også innom fiskehavna, grønnsaksmarkedet og kvegmarkedet. Siden vi hadde fått så god mat hos Bakarin dagen før spurte vi om ikke kona kunne tenke seg å lage middag på kvelden. Hvis vi handlet masse gode råvarer til hele familien. Det ble godt motatt, og vi handlet masse fisk og grønnsaker.

 

Fiskerne vi pratet med lurte veldig på hvordan vi skulle finne veien over Atlanteren, da vi fortalte at vi skulle seile over den. Men en luring sa “De har sikkert kompass!”

    

På kvegmarkedet fant vi både kyr, geiter og sauer. Vi fant ut at bøndene her får godt betalt for livdyr. Rolf Arild fikk vist fram bilder av villsauene han har. Og når vi til slutt gikk til slakteren for å kjøpe litt kjøtt fikk han spørsmål om han var slakter. Det fordi han visste hvilken bit av skrotten han ville ha.

   

Da vi kom hjem til Bakarin igjen, fikk vi hilse på alle barna igjen. De er kjempenysgjerrige og blir fort varme i trøya. De elsket å bli tatt bilde av.

   

Og etter en stund fikk vi deilig middag. Fortsatt under mangotreet. Denne gangen fikk vi egne tallerkener. Sikkert fordi det skulle være litt ekstra fint. Desverre har jeg sett middagen igjen i dag, men sånn er det når man drister seg til lokal mat og har skikkelig pysete mage.

 

I dag har vi kastet loss og begitt oss mot James Island. Den er kjent fra en tv-serie som het røtter, og er også kalt Kinte Kunte øya. På vei dit har Rolf Arild nettopp møtt delfiner for første gang. De var kjempestore, og en annen type enn vi har blitt kjent med på havet.

    

I kveld har vi planer om å ankre i sideelven Bintang Bolon. Over og ut for denne gang!