Julefeiring på Trinidad

 

Som dere har sett er det fullt mulig å feire jul på Trinidad. I stedet for å gå på ski eller gå på Vågfjellet har vi vært på spasertur i regnskogen rett ovenfor marinaen og på mange kajakkturer. Og vi har badet selfølgelig.

  

På den lille spaserturen vi hadde fikk vi sett mange flotte planter og ikke minst fugler. En  deilig avkobling til den store “etter atlanteren-julevasken” Tror jeg vasket seks maskiner med klær. Nå skal det sies at det er en stund siden sist vi så en vaskemaskin. Alle sengeklærne var brukte, og selv om vi ikke akkurat brukte flusst med klær over Atlanteren, så trengte de klærne vi brukte desto mer en skikkelig vask!

Så var vi selvfølgelig på julehandel. De hadde ikke kålrabi til kålrabistappa vår, men vi saumfor grønnsaksdisken etter noe som lignet og kjøpte søtpotet og dachin. Søtpotetene var faktisk ikke så langt unna. Så med potet, gulerot og søtpotet ble ikke stappen så dum.

Lille julaften forlot vi Peaks marine i Chaguaramas og dro til en øy fem nautiske vestover. Chacachacare. Vi fant en fin bukt der hvor vi kunne feire jul i ro og fred. Øya er en tidligere spedalskkoloni. Med et katolsk kloster, sykehus, bolighus for pasienter og leger. Det er førti årsiden kolonien ble lagt ned på grunn av bedre behandlingsmåter, og husene ble bare stående tomme. Nå har naturen snart tatt hele øya tilbake. På formiddagen på julaften padlet vi rundt på oppdagelsesferd.

Man kan jo ikke ha det så verst når man tilbringer julaften her.

 

 

Vi var heldige. Vi fikk til og med gått i kirken på julaften, og i budhistisk tempel av alle ting.

Dyreliv var det på øya også. Mange gribber, som ellers i Trinidad og noen rare larver.

Det er heller ikke bare dere der hjemme som har regnvær på julaften. Vi fikk en gratis dusj på tur hjem for å si det sånn.

 

Men vi har andre viktige ting fore på julaften. Som å se Tre nøtter til Askepott, og spise grøt med mandel i. Jørgen fikk mandelen. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært så lett antrukket når jeg har sett Askepott før.

Så var det bare å tenne julelysa, og innta villsaupinnekjøttet og søtpotetstappen. Og multesyltetøyet fra mamma til dessert.

Første juledag ble en innedag på grunn av litt grått og trist vær. Jørgen fikk i det minste snorkla litt. Trinidad ligger nært noen av de Venezuelanske elvene. Derfor er ikke vannet så veldig klart, men fisk og koraller det finns det litt av.

 

Så stod ribba for tur. Vi fikk ikke tak i ordentlig ribbestykke, men vi fant ei grisesteik i butikken med svoren på. Vi har aldri laget ribbe i båtovnen før og var litt spente på det. Den har jo ikke overvarme, og desto mer undervarme, men det blei ribbe gitt. Nesten all svoren ble perfekt sprø, Jørgen bare måtte frem med den nye blåselighteren sin for morro skyld.

Voila!

Dagen etter var det heldig vis fint vær igjen. Så vi fikk rørt oss litt etter all den gode julematen. (Vi har jo spist litt julekaker, sjokolade og marsipan også.) Vi padlet bort til stranden og gikk opp stien til øyas fyr. Da vi padlet kom en stor flokk med delfiner helt opp til oss. Hjertet slår dritfort når du har en diger delfin under deg som er lenger enn kajakken du sitter i. Skikkelig bra julegave fra naturens side.

Litt vansklig å se, men du har en ryggfinne helt til høyre i bildet over.

Så bar det oppover i jungelen.

Opp til fyret og litt utsikt.

Vi ser over til Venezuela. Fyret har vært bemannet frem til for to år siden. Her var det et hus og en hage. I hagen fant vi mye godt, så vi gikk rett og slett på slang. Og som alle Robinson Cruso’er vil vi jo ha kokosnøtter. Jørgen prøver seg på gamle kunster, stamklatring. Og jammen fikk han ikke tak i tre kokosnøtter. Det kostet litt blod og svette og desto surere er det å oppdage at ved neste palme står det en stige….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men godt var det. Og vi fant mer godt. En brødfrukt, mango, dessertbananer og suorsop. Brødfrukten er som en stor ball, litt gul, oppfører seg, og smaker akkurat som potet. Helt sant! Vi delte vår opp og kokte den akkurat som potet, og da så den ut som og smakte som potet.

Dagens fangst. Den piggete frukten er den som heter Soursop. Den har vi ikke fått smakt på ennå, for vi venter på at den skal modnes litt til.

Så tester vi ut en bukt på nordsiden av Trinidad.  La Vache Bay. Turen dit gikk for motor, med vinden midt i mot. Dette var jo veien vi kom fra Atlanteren. Men ankringene her skal være flotte. Og det var de jo.

En frodig bukt med en liten strand helt innerst. Desverre var det litt for store dønninger til å komme seg på stranden, fant jørgen ut.

Jørgen padlet forsiktig inn til stranden. Jeg sier at jeg syns dønningene ser for store ut, og Jørgen proklamerer, “jeg er prøvekanin”. En ekte prøvekanin. Han nærmer seg stranden og i det jeg ser en stor dønning bygge seg opp bak han tenker jeg bare “ Nå får han en overaskelse!” Og det fikk han…Etter å ha vært i moder naturs vaskemaskin, og en knekt åre og en mistet dykkermaske senere stod han der inne på stranden og så ut som en skibbrudden pirat. Heldig vis hadde han kamera og briller i behold. (Nå har vi vanntett kamera) Bare så synd at han hadde kamera og ikke meg. Det hadde vært gøy å forevige han der han vasset rundt etter åre og dykkemaske, søkkvåt, i thaibukse knyttet på hoftene og ekte pirat-hodetørkle. Til alt under fant han den andre halvdelen av åra og greide på utrolig vis å padle seg gjennom brenningene som med en kanoåre, og ut til meg igjen. Årene har vi fått fikset, men dykkermasken er borte. Litt svinn må man regne med.

Pelikaner så vi også på padletur. Siden stranden var utilgjengelig og ankringen var litt rullete, var det ikke noe å bli i La Vahe Bay etter. Så vi dro sørover igjen morgenen etterpå. Denne dagen la vi oss i Scottland Bay. Denne bukten er bare et steinkast unna Chaguaramas. Det er et populært urtfartsted for både seilere og innfødte i mer motoriserte farkoster. Mange hadde campinghelgetur på land også. En trivelig bukt, og ikke for overfyllt selv på helg. Vi padlet rundt her også. Kajakkene får skikklig kjørt seg.

Denne pelikanen fløy avsted, og vi trodde den ble redd oss, men nei da den skulle bare fange en fisk! Vi så at den morsomme nebb-posen vrikket på seg, før pelikanen tok et langt svelg. I Scottland Bay ble vi bare en natt. Nå ligger vi i Chaguaramas igjen.

Her skal vi benytte anledningen til å vaske båten grundig utvendig før vi får besøk. Og ta helgevasken inni. Og i kveld/natt kommer Siri og Thorstein! Det blir gøy. Dette blir en minnerik nyttårsfeiring!

Godt Nytt År! Fra oss i Mari Magi.

Og en morsom kuriositet til slutt. Slik baker man julekaker på Atlanteren: