Tobago

 

Vi har besøk! Siri og Thorstein kom seg omsider ombord kl 02.30 på natta før nyttårsaften. De sjangla i seng etter å ha blitt foret med pizzaboller. De voknet dagen etter til, feriestemning! Verdt den 20 timer lange reisen.

Og det er nyttårsaften, verdt å feire. Etter en bedre middag med kalkun og waldorfsalat, tar Jørgen fram kokosnøttene. De er ikke lette å få hull på.

Men når vi har fått hull på de kan det bli en ganske artig kveld.

  

 

Da klokka ble tolv stod Jørgen klar ved hornet, og tutet et lite tut! Så satte resten av industrihavna i Chaguaramas i gang. I dyp bass, TUT,TUT. Og så sloknet alle mann etter å ha feiret både norsk og trinidansk nyttår. Og vi stod ikke opp ved soloppgang for å si det sånn. Vi tok et etterlengtet bad, og seilte avgårde mot Tobago!

 

Vi seilte på kvelden og natta, for mot Tobago er det både motvind og motstrøm. Vinden løyer litt om natten. (påstås det). Stemningen ombord sank betydelig da vi rundet siste nes av Trinidad og vinden og bølgene kom midt i mot. Vi stappet gjestene med sjøsyketabeletter og sendte dem i seng. De sov nok ikke, men slapp heldig vis å mate krabbene. Vi brukte nesten et døgn på seilasen, og alle var glade da vi nærmet oss ettermiddagen etter.

Etter å ha blitt tvangsforet på knekkebrød, mandler og peanøtter tror jeg Siri og Thorstein satte pris på middag etter vi ankret opp i Store Bay. Velkommen til Paradis!

Tror seilasen var verdt det.

Tobago er en avslappet og trivelig karibisk øy, uten alt for mange turister. Her er de ikke redd for farger eller feelgood.

   

Vi har også smakt på Tobagos spesialitet, krabbe og dumpling. Det var godt, kanskje litt sterkt for norske ganer og helt umulig å spise med plastgaffel og uten krabbetang, noe skjorten til Jørgen fortsatt bærer preg av. Hjemmelaget kokos-is er i allefall god dessert!

Vi flytter oss til neste bukt, Mount Irvine Bay, og går på oppdagelsesferd. Stien vi etterhvert følger var bønnhørlig skiltet med WARNING! Her er ingen tjenester, gå aldri alene osv.

Det kan forsåvidt være litt skummelt å gå sammen med noen også. Spørs hvem det er…Og var det verdt det å trosse alle advarsler? YESS!

Velkommen til tidenens strand. Ha den helt for dere selv.

Her var det mange kokospalmer også. Og hvordan får man kokosnøttene ned? Først prøver man å tilbe kokospalmen og be om at den slipper noen nøtter ned…Når det ikke funker tar man de med makt. Ta nærmeste bambusstokk og skubb dem ned.

Tre kokosnøtter ble det. Så synd at bare en av de faktisk hadde en nøtt i midten… Denne stranda var jo så bra at vi bare måtte tilbringe neste dag her, og grille, bade og late oss.

Noen kan virkelig å nyte livet.

Det var litt spennende å bade her. Dønningene var store nok selv innenfor klippene.

Vi kan det å slappe av, men vi seilere må jo røre litt på oss også, så jeg og Jørgen benyttet anledningen til å jogge litt på stranden.

Tobago har et yrende fugleliv. Både med sjøfugl og fugler i regnskogen. På stranden så vi en pelikan stå å tørke vingene. Og på en “fuglesti” i regnskogen traff vi blant annet en Mot Mot.

 

Vannet er ganske klart på Tobago, og snorklingen bra. Her er det gjerne et lite rev i hver bukt. I dag har vi snorklet rett ved der vi har ankret i Mount Irvine Bay, og fikk sett masse spennende. Fisk i alle mulige farger og fasonger, og en skate som lå og slappet av. En blekksprut fikk fart på seg da Jørgen jaktet på det perfekte bildet, og koraller så vi i forskjellige former.

 

    

Og enda er det nesten en uke til vi seiler tilbake til Chaguaramas Trinidad, og Siri og Thorstein vender nesen hjemover. Mange dager for nye sprell.