Buenos Dias!

 

Isla Ons – Isla Cies – Bayona

På øya Ons traff vi for første gang en norsk båt i Spania, og det var atpåtil kjentfolk. Båten Dory som vi traff på langturseminar i Oslo. De hadde vi selvfølgelig over på middag etter hvert. Grunnen til at vi ikke har truffet flere er nok at vi rundet Kapp Finisterre direkte etter kryssingen av Biscaya og ikke la oss i byen La Corona litt lenger nord som er ganske vanlig. Dory kunne fortelle at flere norske båter er på vei fra La Corona.

For å ankre på disse øyene, Ons og Cies, må man ha en spesiell navigasjonstillatelse som man må sende inn enten på fax eller epost. Å få svar kan ta lang tid, noe vi ikke hadde, men vi ble rådet til å ringe og spørre. Det gjorde vi, da fikk vi lovnad om at det skulle ta fire dager, men vi hadde tillatelse på mail dagen etter. Snakk om kjapt. Da må man på internett og skrive inn sitt tilatelsenr for å få ankringstillatelse og du må bestemme hvilke dager  du skal ligge der. Litt pes får man si. Andre båter lå der uten, gikk bra det og.

Vi må se oss litt rundt når vi er kommet hit. Som sagt er øyene naturreservater, men Spania har ikke så mange store naturreservater som Norge, og Spania har en større befolkning. Det vil si at her var det mange spanske turister gitt! Hit går det passasjebåter fra tre forskjellige byer. Og det var brede stier som var eneste sted man kunne gå. Noen resturanter var det og.

Vi utforsket litt, men det var så utrolig varmt, så langt gikk vi ikke og da vi kom tilbake måtte vi ha en is i skyggen. ;)

Her kommer Atlanteren rett inn.

Tilbake til båten og middag med Dory.

Dagen etter var det gråvær og ikke så varmt lenger. Vi fortsatte sørover til Øya Cies, sånn litt ut på formiddagen.

På med jakke og bukse igjen, men heldig vis bare mens vi seiler. På Isla Cies fant vi en fin bukt på den sørligste lille øya. Så da er det bare å heise ankerseilet. Vi bruker stormfokka som provisorisk ankerseil. Da slipper vi å ligge å “seile” så mye på ankeret. Båten legger seg lettere opp mot vinden.

Solen kom frem etter hvert så da kunne vi mekke litt. Jørgen slengte seg over teakdekket som løsner, og jeg fant fram delene som jeg hadde klipt til bimini. Fram med symaskina.

Jørgen fikk bare “litt” sikaflex under føttene i prosessen.

Beminien ble ferdig. Litt fargeforskjell mellom nytt og gammelt, men ellers bra.

 

Dagen etter dro vi på litt sightseeing på den største av Cies øyene. Fra bugten der vi lå ankret kunne vi se et fyr, med en veldig svingete vei opp. Det vi ikke kunne se fra avstand var horden av “Spanjakker” som også var på tur dit.

En fin tur var det uansett. Vi padlet med kajakkenene over, og rakk og hilse på en svensk båt som kom og ankret i samme bukt som oss. Vi avtalte en trefning senere på dagen. Det er alltid spennende å få se andres båter og høre om andres erfaringer på tur.

Litt tåke innimellom, men deilig tempratur for en tur. Dagen etter satte vi nesa mot Bayona som er den største byen i Spania vi har vært i til nå. Vi ankert opp i bukta utenfor og befant oss plutselig midt i en Skandinavisk koloni. Så her var det alle norske hadde blitt av. Rart at så mange ender opp på samme sted innimellom. Folk har jo tatt ulike ruter ned hit og kommet ulike dager, men det var meldt mye vind så mange hadde nok lagt seg her av den grunn.

Vi tok jolla i land og utforska byen. Den hadde det meste. Båtbutikker (med egen hatteavdeling), hyggelig gamleby, og svær matbutikk. Middag denne dagen ble ikke før ti på kvelden.

Etter en natt på anker gikk vi inn i marinaen den 24.aug. Etter en ordentlig bursdagsfrokost selvfølgelig! Jørgen fyllte 30! Han får gavene fra meg og sin mor som vi har hatt med hjemmefra. Og meldinger og telefoner fra fjern og nær tikker inn hele dagen.

Nå blir det rutete dress, kanskje til jul, eller… Ja får se når syersken får tid.

Jeg fikk lov å pakke opp en pakke også siden den var til oss begge. Takk for inspirerende bok Nina. Sjansen er stor for at vi absolutt må komme hjem etter tre år nå altså.

Da vi kom i marinaen utnytta vi den ekstra plassen til å sy litt forsterkninger på storseilet vårt. Symaskina svelger alt utenom det aller, aller tykkeste ved bomuthalfestet. Flere lag seilduk og doble forsterkningsbånd ble litt tungt selv for den. Alle andre steder går den på med krum rygg, i allefall med litt hjelp. Og bank i bordet, med de tykkeste nåler som fins har jeg ikke brukket en eneste en på hverken bimini eller seil.

På tide med mer bursdagsfeiring. Jeg har spurt Jørgen hva slags kake han ville ha, og da svarte han melonkake. Vel, vi hadde en hel melon, så melonkake fikk han. Og endelig har vi truffet igjen Anders og Elisabeth ombord i s/y Eventyr! De kom susende inn i marinaen litt utpå dagen etter å ha blitt forsinket i La Corona pga av litt båtproblemer. Vi ble kjent med de på langturseminar i Oslo før vi dro. Skikkelig hyggelig å se dere igjen og hyggelig av dere å ta med bobler til feiringen.

De var snille å diske opp med middag og ordentlig bursdagskake på kvelden også. Selv om vi hadde avtalt å utsette feiringen til dagen etter. Så Jørgen, nå ser det ut til at du blir feiret to dager til ende!