Viva e Spania!

 

Biscaya – Muros – Portosin – Corrubedo – St Vincent del Mar

Litt om de Biscaya og de første fjorten dagene i Spania.

Vi brukte akkurat litt over fem døgn over Irskesjøen og Biscaya.

Så Spania her kommer vi! Dagen etter vår ettårs bryllupsdag satte vi av gårde. (Gratulere til oss!) Det var god medvind da vi dro fra Irland, men det varte ikke så lenge. Vi hadde også litt svak motvind de første dagene så vi tok noen lange kryss. Vi opplevde til og med havblikk på dette beryktede strekket og måtte tøffe avgårde for motor. De siste dagene tok det seg opp og inn mot Spanias vestligste punkt, Finnisterre, suste vi avsted i liten storm.

Vi var heldige og hadde gjevnlig besøk av delfiner. Noen i luftige svev, andre i synkronsvømming foran bauen. Og de er alltid like flinke til å sno seg ut av fotografier, men noen fikk vi fanget på film. En skikkelig kjedelig vakt ved roret kan bli fantastisk når en delfin følger båten like utenfor cocpiten og lager lysende striper av morild bortetter bølgene. Jeg var heldig og hadde denne kameraten iallefall en time om ikke mer. Det var i mørket, men delfin i solnedgang er heller ikke å forakte.

Så hva finner vi på mens vi luffer over bugta.. Jørgen testa fiskestanga.

Ojoj, det er noe på kroken!

Tang! Ja ja. Vi har ikke hatt noe fiskelykke foreløpig. Får håpe det tar seg opp for det hadde jo vert godt med fersk fisk innimellom. Ellers leser vi mye på en sånn overfart og hører på podcast. Denne gangen gikk det i Tussvik og Tønne. Morsomme damer fulle av griseprat og “sterke” meninger så det hender vi ler godt. Dessuten sover vi jo. helst åtte timer hver natt. Jørgen sover en femseks timer før tolv. Så sover jeg fra tolv til seks. Da spiser vi frokost før Jørgen legger seg nedpå et par, tre timer igjen. Så tar jeg et par på øret og plutselig er det lunsj.

 

Det er deilig når vi endelig ser land igjen! Da kan vi plutselig kjenne lukten av Spania og. Varm jord og gress. Her suser vi forbi kapp Finisterre og inn i fjorden sør for kappet.

Plutselig kaster vi jakka og vips så var shortsen på og vi er i Syden.

Vi har stort sett ligget til anker etter vi kom til Spania. Vi har besøkt flere små spanske byer. Den første vi kom til var Muros.

Kjempesøt liten fiskeby med en hyggelig marina som hadde det meste. Vi fikk ligge med jolla og bruke internett mot en liten sum. Vi shoppa på nærbutikken og apoteket og fikk skifta batteri i klokkene våre. (Som om vi trenger dem nå.) 

 

I byen Portosin la vi oss i marina. På tide med litt klesvask, båtvask, fylling av vann og handling.

 

Hva med litt trening på handleturen?

Vi har oppholdt oss på havnivå ganske lenge nå, så vi fant ut det var på tide med en liten topp. Bak Portosin ligger en liten fjelltopp med en høyde på 670 moh, og med en radarstasjon på toppen. Opp fjellsiden går det et sindig nettverk av skogsveier og stier. Viste seg at google earth var en god venn.  

Her skal vi opp. Først snodde vi oss gjennom litt spansk landsbygd. Legg merke til stabburet i bakgrunnen. Men så bar det oppover skogkledde lier. Pluttselig hører vi lyden av et stort dyr som beveger seg rett ved veien. Vi skvetter, men vi har da hørt lyden av hover før. Her går hestene tydelig vis løse.

Utsikten blir bedre i takt med høydemeterne. Utrolig at vi lavlandsfolk ikke får høydesyke. Vi startet tidlig på dagen for å unngå den verste solen, men vi er heldige med været også. Litt disig og en deilig bris så ble ikke så varmt som vi fryktet. Vi svettet vår del uansett og hadde med rikelig med vann og “heimbakakak” (brød).

Skogsveiene gikk ikke helt til toppen, så på slutten snirkla vi oss gjennom litt stikkende kratt. Vi måtte til med litt ordentlig “fjellklatring”.

Jippi, på toppen!

Her var  det flere frittgående husdyr. Kyr med horn og. Heldig vis var de ikke fule. Nå er det jo ikke noe spennede å gå samme vei ned igjen. Så der ble det desto mer stikkete kratt, bratte skrenter og løs grus. Au. Leggene så ut som de hadde hatt besøk av et kull med ivrige kattunger. Uansett, vi fikk en fin tur.

Vi putrer videre. Jørgen (Skottebokser) har lyst å kite. Så vi må finne en passende strand.

Kiting er gøy, og vi har ikke fått prøvd det siden kurset på Tiree så vi putrer sørover og skjekker strender. Vi lå ankret utenfor et par som kunne passe, men enten var de fulle av folk eller vinden var for sterk eller ikke-eksisterende.

Vi skjekker ut denne stranda nær Corrubedo likevel da. Dette er faktisk den første stranda vi er på i Spania. Vi har vært ankret ved mange og gått flere strandpromenader men ikke hatt noe ordentlig strandliv. Er vi ikke rare! Men jeg soler meg gjerne litt mer privat i båten, Jørgen har ikke tålmodighet til å ligge på en strand å dra seg, og vi klarer oss begge fint helt uten sand i trusa. Badetempen er foreløpig merkverdig kald (16C). Så kanskje ikke så rart likevel, men en liten spasertur på stranda i kveldinga var fint da. Synd det ikke ble kiteing her heller. Men den som venter på noe godt..

 

Ved St Vincent del Mar får vi endelig en sjanse. Det er for mye vind til den store 13kvadrat kiten vår, men vi fikk bodydragget og vannstartet mye med den lille 2,5kvadrat kiten vår. Kiting wihii!

 

 

 

  

Dette kaller jeg strandliv. En aktiv formiddag på stranda. På tide med mat.

Vi syns spanske choritsopølser er skikkelig gode så vi har spist en del av det i det siste. Så hvorfor ikke ha noen til senere også. Jørgen var på storhandel hos slakteren, og nå tar han fram glass og kasseroller og hermetiserer i vei. Hvordan hermetiserer man egentlig? Etter å funnet den eneste oppskriften vi har om hermetisering, pærer i sukkerlake, gjør vi det enkelt. Vi koker glassene, koker pølsene, heller pølser og pølsevann i glassene, skrur på lokket og sier oss fornøyd. Så får vi se når vi åpner dem hvordan det står til. Legg merke til forkleet, nemlig seilerbuksa.

Nå setter vi kurs for en av Spanias nasjonalparker. Øyene Ons og Cies, men det blir i neste blogginnlegg.