Portugal!

 

Siste havn før Portugal var som sagt Bayona, hvor vi feira Jørgens 30årsdag to dager på rad. Her har vi deilig middag på dag to, og det var obligatorisk å pynte seg.

Ellers kikka vi oss litt rundt i Baiona sammen med Elisabeth og Anders i S/Y Eventyr før vi dro til Portugal. Vi kikka på fortet, (obligatorisk når Jørgen er med), spiste verdens beste saftis, og så på kopien av Columbus si skute.

 

Farvel Spania, Portugal her kommer vi. Vi starta tidlig morgen fra Baiona sammen med flere andre norske båter som også skulle sørover. Blant annet Eventyr. Morgenstund har gull i munn.

De fleste seilte dagsetapper sørover, men vi ville heller bruke tid i Lisboa og tok like så godt en nattseilas til Isla Berlinga og Penice. Og til alle dere som er liveredd for nattseilas utenfor Portugal p.g.a. bøyer,teiner og garn: På over 100m dyp foregår det fint lite fiske så om man går et stykke ut fra kysten er det null problem. Og de beryktede flytende tunfiskgarnene fins kun på Algarvekysten.

 

Vi er fremme ved Isla Berlenga, hvor munkene en gang i tiden ble så lei av pirater og røvere at de bygde en skikkelig festning av et kloster. Vi er usikre på ankringen så vi fortsetter til Penice, med tanke om å gå tilbake dagen etter. Men et problem har oppstått. Nemlig tåa mi. AU.

Jeg har fått betennelse i det ene stortåleddet mitt. Det er rett og slett skikkelig vondt. Jeg besøker en hyggelig lege som gir meg Ibux og ber meg slappe av noen dager så vi blir litt i Penice. En dag får vi beskjed om at vi ikke kan ankre ved stranda. Veldig rart siden den samme politibåten har kjørt forbi to dager tidligere og ikke sagt no, men greit for oss. Vi stikker tilbake til Isla Berlenga.

Jørgen benytter sjangsen neste morgen, mens jeg sover med den vonde tåa mi, til å utforske øya. Skulle gjerne vært med for å si det sånn.

 

Jeg fikk skjønnhetsøvnen min i det minste. Så setter vi kurs for Lisboa. Det er en litt vel lang etappe helt dit, så vi stopper en natt i Cascais på turen.

Her befinner Portugals dyreste marina seg. Så vi gjorde som de andre, ankret, som er gratis! Vi skulle uansett videre neste dag. Siden vi tross alt befinner oss i europa ennå, et steinkast unna med fly, sendte vi noen meldinger hjem om at vi snart kom til å befinne oss i Lisboa. Hvem biter på? Guro, søsteren min melder først tilbake at hun desverre ikke har tid. Hun som jobber i nordsjøen og har en måned fri i slengen… Men fristelsen blir for stor, og etterpå kommer en ny melding. Kan rydde tre dager på kalenderen, passer det for dere. Så klart passer det for oss! Enda noe å glede seg til.

 

Opp elven inn til Lisboa er det mye spennende å se. Vi fikk et inntrykk av byen fra vannsiden, siden vi tøffet forbi nesten hele byen på vei til Marina Parque das Nacones. En marina i en bydel som ble designet for verdensutstillingen i 1998.

 

Viste ikke at de hadde en “Golden gate bridge” i Lisboa og.

 

“E itj nå på vona når det e verdensutstilling.” Prosesstårnet på bildet til venstre ser kanskje malplasert ut, men er i følge brosjyren, kunst. Tro det eller ei! Så dette var den fancy verdensutstilling-bydelen.

Og så kommer Julenissen! Guro har kofferten full av godsaker når hun kommer. Blandt annet en watermaker som har vært jorden rundt en gang før, ombord i S/Y Maggie. Jørgen er vill av begeistring, men klarer å holde seg, og ikke mekke før vi får sett oss om i Lisboa.

Så, akvariet neste. Det ligger i nabolaget, og ble første stopp. Beleielig siden jeg fortsatt er litt handicappet og triller rundt på sykkel.

 

Verdens nest største akvarie var verdt et besøk. De hadde ett kjempeakvarium man stadig kom til bake til, med store fisk, hvor man så noe nytt hver gang. Dessuten flere små akvarier med, fargerike revfisk, oter, lundefugl, pingviner og mye mye mer. De hadde også en skiftende utstilling, og der var det havskilpadder. Kjempespennede!

 

Etterpå lå vi damene bak på dekk og sola oss. Noe med at Guro ville nyte de siste sommerdagene…Eventyr kom også til marinaen i dag, så vi inviterte på pizza.

Neste dag var planen klar. Hvordan se mest mulig av Lisboa på en dag!

Vi hoppa på bussen og krysset etter hvert av mange severdigheter.

 

Første stopp. Bydelen Belem, med kloster, Torre Belem, og monument over portugals sjøreisende oppdagere.

  

  

Litt mer luft i dekka takk! Fint med liten sykkel på tur, når man har vondt i ei tå. Neste turistfelle passa dermed bra også, nemlig trikk nr 28. På en trikketur gjennom byen på denne trikken får man med seg mye på kort tid, bratte bakker, og trange trivelige gater. Det var flere som hadde fått denne ideen i dag, men vi fikk da sitteplasser etter hvert.

Trikkene er gamle, med treinteriør. Og det er om og gjøre å ikke stikke hodet for langt ut av de åpne vinduene. 

På toppen så vi oss litt rundt, og jeg fikk endelig kjøpt solhatt!

 

Så tok vi trikken ned igjen og rusla i Lisboas “Karl Johan”

På kvelden ble det selvfølgelig vafla i båten. Vi måtte kose oss litt ekstra siden Guro skulle dra hjem igjen tidlig neste morgen. Skikkelig hyggelig at du pressa inn et besøk til oss på kalenderen. Vi ses i Caribien!

 

Resten av tiden vi var i Lisboa gjorden vi forskjellig forefallende, og vi hadde jentetur/guttetur til byen. Vi feira bursdagen til Joe og spiste lørdagsgraut med villsau-fenalår til. Vi får kjepeskryt av alle som smaker på fenalåret. Tusen takk for det svigerfar!

Men nå er vi lei bylivet, så avsted, avsted. Sammen med Eventyr satte vi kursen mot Arrabida. Et naturreservat litt sør for Lisboa. Egentlig en grei dagsetappe, men vi kunne kun forlate marinaen i Lisboa på høyvann. De hadde umåtelig trøbbel med mudder. Slik ble det til at vi ankra ei natt i Seixal før ferden videre.

På vei sørover igjen. Alltid sørover.

Like før vi kom fram til Arrabida hadde vi et propellproblem! Vi hørte rett og slett at noe traff propellen. Heldig vis stod Jørgen ved kartplotteren og var rask med å sette motoren i fri. Da fikk vi normal motordur igjen. Et godt tegn tross alt. Jørgen på med dykkermaske og henge hodet under vann. En striesekk i plast har hengt seg rundt propellen. Ikke tau heldig vis. Vi setter motoren i gir i ti sekunder for å se om posen løsner. En stor bit kommer løs. Jørgen dykker så under og får løs resten. Hell i uhell. Dette kunne gått mye verre.

Arrabida står beskrevet i pilotboka som Portugals flotteste ankring. Det er et ordentlig fint sted med knallgode ankringsforhold. Det er morsomt hvor høye forhåpnïnger vi får til et sted som er natureservat. Vi er nok bortsjemte i Norge med en del “mer natur” enn det Portugal har. Men for all del. Knallfint sted.

Vi planlegger å bli her en stund og vi damene ser fram til litt ekte strandliv for en gangs skyld. Den første stranddagen blir gutta med, men de tilbringer mer tid i kajakkene enn på stranda, vi damene derimot ligger rett ut i timesvis.

 

Dagen etter stakk vi jentene av med kajakkene og gutta var i mekkehumør. De mekka forresten tihesteren til Eventyr om til femtenhester blandt annet. Det måtte også testes. Bra vi har kitebrett.

   

Og hvor dypt er det egentlig på denne moringa?

Akkurat dypt nok.

Nok en mekkedag, for her må ting bli klart for å krysse til Porto Santo og Madeira. Så rotete er det at lunsj inntas på akterdekk, under det fiks ferdige solseilet.

Vi lå en natt i marina i Sesimbra før vi dro, for å fylle vann, diesel og handle. Jørgen er så ivrig på fiskinga underveis at vi tilfeldig vis dorget helt bort til dieselbrygga. Ikke sjakktrekk, mye vas!

Så er vi i gang! Vi regner med å bruke ca fira dager til Porto Santo, og det stemmer godt. Vi dro søndag morgen og kom frem idag, torsdag formiddag.

Vi hadde god seilvind det meste av tiden. Underveis prata vi innimellom med Eventyr på VHFen, Jørgen sydde ny søm på roret, jeg leste ut Politi av Jo Nesbø og skrev blogg selvfølgelig.

Og endelig fikk Jørgen oppreisning for fiskefadesen på dieselbrygga. Vår første fisk!

 

Så glad blir vi da! Det var en Dorado (gullmakrell) på 2-3kg, så nå blir det Doradofest på Porto Santo.

Det er viktig med hygienen på tur også, så vær klar for en kaldusj!

 

Heldig vis er det ikke så kaldt som det ser ut som, når det er litt over tyve grader i vannet. Så nå er vi rene og klare til å kaste anker ved stranda på Porto Santo.