Porto Santo

 

Vi storkoser oss på Porto Santo, som er en vulkansk øy i Maderia-øygruppen.

Det første vi gjorde var selvfølgelig å tilberede den store doradoen (gullmakrellen) Jørgen fikk underveis. Jørgen stod for matlagingen og det smakte aldeles fortreffelig! Dorado er definitivt en god matfisk, og Jørgen er definitivt en god kokk! Elisabeth og Anders fra S/Y Eventyr som vi reiste sammen med kom for å smake. Her går det i fiskehistorier!

Da vi kom hit fant vi ut at det tilfeldig vis var Columbusfestival akkurat denne helgen. Det må vi få med oss tenkte vi, og kledde oss opp til landliv. Jeg og Jørgen hoppa ombord i jolla til og Elisabeth og Anders fra S/Y Eventyr og susa avgårde mot stranda ved landsbyen. På turen suste vi forbi de i båten Dory. De hadde litt mindre motor på jolla si så eplekjekke som vi var tok vi like så godt en seiersrunde rundt de, og videre mot stranda. På vei mot stranda påpekte Jørgen at, “det ser ut som det er litt bølger”. Vi nærma oss forsiktig og Anders foreslo at vi burde ta av oss på beina. Plutselig var vi foran en av bølgene, og jeg glemmer ikke ansiktsuttrykket til Anders der han med vide øyne vrir opp gassen i takt med at bølgen tar innpå. Det endte selvfølgelig med fadese. Bølga brøyt, jolle kom på tvers ble full av vann og vi var våte fra halsen og ned.

Ja ja, sånn kan det gå. De fra Dory fikk seg en god latter, og det fikk jammen vi og, etter vi så at alle var hele. Så første dag på festival ble en våt fornøyelse. Gutta dro også tidlig hjem. De fant ut at det var tryggest å få jolla på vannet gjennom bølgene mens det ennå var lyst.

Vi damene fikk med oss litt av skuespillet om Columbus på festivalen. Morsomme kostymer og tydelig vis artig dialog, om man skjønte portugisisk. Masse liv og røre.

 

Høydepunktet var nok likevel den helgrilla grisen som smakte utrolig godt i tradisjonelt brød på vei hjem. Vi gikk hjem og ble hentet med jolla på marinaen. Vi fant det tryggest.

Vi må jo røre oss litt mens vi er i land så en dag har vi vært på fjelltur. Vi sykla så langt vi kom på de små sammenleggbare syklene våre og gikk opp en fin sti på fjellet Pico de Castello. Kjempefin tur. Jo lenger opp vi kom jo frodigere ble det.

Jørgen måtte skifte slange i dekket på sykkelen etter å ha fått med hele ventilen ut da han skulle pumpe luft.

      

På turen møtte vi en kattemamma som var veldig glad for å få litt kjøttpålegg og vann.

På toppen var det kjempefin utsikt og masse nysgjerrige gekkoer. En gekko måtte bort å smake litt på Jørgen.

På porto Santo er det tradisjon at besøkende båter maler en logo på moloveggen. Her kan en se logoer tilbake til i allefall åttitallet og mange norske båter har vært her. Så vi må jo også sette vårt bumerke. Det viste seg å være en tidkrevende jobb. Lage skisse, printe ut, skjære litt sjablong, grunne, male to strøk hvitt, og så male selve logoen. Vi har brukt noen dager på å bli ferdige. Vi ble fornøyde med resultatet da.

    

Jørgen har fått tid til å se på watermakeren Guro hadde med til Lisboa. På noen dager har han fått den på plass og vi har drukket godt rent vann laget av saltvann. Watermakeren har vi kjøpt av S/Y Maggie. De har vært jorden rundt og kom hjem i høst. Den er ikke noe stort monster denne watermakeren, en Katadyn som produser 6 liter i timen.

 

Hjemmebrent på colaflaske….

Vi trives kjempegodt sammen med S/Y Eventyr og lager middag annenhver dag, og koser oss med god mat utover kveldene. Her prøver jeg og Jørgen å lære oss et vanskelig kortspill som heter Canasta.

En kveld hjalp vi Elisabeth og Anders til å lage indisk mat til ni personer. Jon og Trude med besøk kom over fra S/Y Dory. Det ble kjempegodt!

 

mmm.. Nanbrød.

 

Vi ble mette for å si det sånn. Og dagen etter tok jeg og Elisabeth konsekvensen av det. Fram med hoppetau og manualer. Vi må trene av oss de store mengdene med nanbrød.

Ellers venter vi på et lavtrykk med en del vind. Vi har ankret opp i havnen for å være på den sikre siden. Og i går kveld da vinden økte  litt tok vi fram den store kiten vår for aller første gang.

 

   

Vi fikk den til å fly litt, men det var egentlig for lite vind så vi rulla den sammen igjen ganske fort. Men fint å få testet den i alle fall.

Nå, etter en totalt søvnløs natt med svære dønninger og sterk vind i havna, tar vi med oss den lille kiten på stranda. Den tåler en sterk kuling. Over og ut for denne gang.