Kanelsnurr og Kanari

 

Det går an å kose seg på Kanariøyene. Helst bør man unngå de mest turistifiserte stedene mener vi. S/YMari Magi  og S/Y Eventyr har de siste dagene ligget fortøyd i ei beskytta og litt øde bukt på La Gomera. Og gjett om vi har kost oss.

Anders hadde bursdag. Han ble “29” for fjerde gang, og det finns inngen bedre måte å feire enn med Elisabeths deilige kanelboller og bading!

Kanskje bursdagsgaven passer utmerket til den gode badetemperaturen og det klare vannet?

 

Svømmeføtter! Elisabeth invisterte like godt til seg selv også, så da er det bare å stupe uti.

Vannet har bare blitt klarere og klarere jo lenger ut i havet vi har kommet, og her var det eksepsjonelt. Det var også masse fine fisker i forskjellig form og fasong å se på.

 

I bryllupsgave fra Jørgens søster ,Silje, fikk vi noe ordentlig skummelt, nemlig en harpun! Den har vært ladet og skutt med en gang før, men Jørgen fant ut at det var på tide å teste den i noe annet enn ripsbusken hjemme.

Vi andre holdt oss langt unna da han ratta rundt med dette drapsvåpenet, men tror du ikke han fikk fangst!

Var ikke akkurat noe middagsstørrelse på denne søte fisken, men dette lover da absolutt godt for framtidige middager.

En spesiell interesse man får på tur er ankring og alle mulige teorier rundt det. Her har vi for første gang prøvd hekkanker. Det fungerte bra, og gjorde at vi kunne snu nesa mot dønningene selv om vinden kom fra siden. Det er litt organisering å sette det ut, med jolla og greier. Uansett, det er verdt det når livet ombord kan bli så og si uten “rulle,rulle,rulle,rulle”. Man må ha et ok anker derimot.

Så dette fortress-kopiankeret som Anders fant nederst i et stuerom i S/Y Eventyr viste seg å ikke være det skarpeste ankeret i skuffen. Men pløye, det kunne det. Det finnes en løsning på det meste, og på tur blir man oppfinnsom. Så hva med å finne en ordentlig god sprekk til ankeret.

Dette fungerte helt supert! Vi kjøpte et fortressanker på finn.no før vi dro og det har vist seg å fungere som bare det på sandbunnen her. Deilig å kunne dykke og se på ankerene hvordan de oppfører seg. Etter at ankerne satt som støpt har vi i alle fall bare kost oss.

Men vi er jo alltid på tur, og kan ikke gro fast i denne bukta, så etter noen fantastiske dager her drar vi videre. (Vi gjør kjedelige ting innimellom også altså. Skurer skrog, vasker doen, vasker klær, reparerer ting og generelt passer på at skuta går.) I dag satte vi kursen mot Tenerife, en liten dagsetappe på 30 nautiske unna. Der håper vi å få gått på Teide. Det er Spanias høyeste topp på 3717moh.

På turen over traff vi noen nysgjerrige dyr. Først så jeg bare noe svart i vannskorpa og trodde noe fløt. Så så vi disse sorte ryggfinnene.

Deretter var det plutselig flere pilothval rundt båten. Kjempegøy! Et par mammahvaler med småhvaler med seg kom skikkelig nært og kikket på oss.

 

Vi kunne høre at de prustet og at de snakket med hverandre med lyse “skuik”. Etter en god stund måtte vi bare titte litt på dem under vann også. Jørgen er jo en ordentlig tøffing så han hang i badestigen bak båten ganske kjapt, og da måtte jo jeg bare prøve også.

Uææ. så spennede, å bade med hval! Men guri så fine de er, og hvor lett de beveger seg gjennom vannet!

Dette er jo ikke noen kjempestore hvaler. De er kanskje 3-4 meter lange, men jeg kikket litt ekstra rundt meg der under vann for å være på den sikre siden.

Nå har vi kommet fram til Playa de los Tejitas på Tenerife så får vi se hva oppholdet her bringer oss. Over og ut for denne gang!