Opp og ned i Karibien.

 

Her i Karibien beveger vi oss både opp og ned på kartet og ting går som kjent litt opp og ned av og til. Vi har nå akkurat rukket å sende Nina og Lena hjem til kalde Norge. Håper dere kan varme dere på denne ferien lenge, og at det var flest oppturer, som det var for oss. Tusen takk for at jeg får låne masse flotte bilder dere har tatt.

Disse fiskerne hadde en nedtur. De hadde mistet ankeret sitt på bunnen. Men de fikk låne dykkemaske fra oss og fikk det opp igjen. De hadde båten full av hummer. Det må vi prøve en gang.

 

Fra Fregatt Island hvor vi kitet, dro vi “rundt hjørnet” til Chatam bay. Idyllisk sted med grønne åser. På tide med en opptur.

 

Vi stikker på land for en tur opp på åsryggen. Like etter vi starter på veien/stien, snubler Lena i en rot og “stuer” den ene hånden og får skrubbsår på kneet. Hun velger å vente på oss ved jolla. Nedtur..

Men vi tre andre fortsetter oppover lia. Og får etter hvert flott utsikt.

 

Når vi kommer ned igjen har Lena fått mye vondere i armen og vi mistenker rett og slett at armen er brukket. Supernedtur!

Vi setter i gang jakten på nærmeste røntgenapparat. Det finnes ikke noe på Union Island. Landet Grenadinene har bare på hovedøya St Vincent, mange nautiske mil nordover. Heldig vis har nabostaten Grenada et apparat på naboøya Carriacou rett sør for oss. Så Jørgen sykler til Clfton og skjekker oss ut, og neste morgen drar vi rett til Hillsboroug.

Etter skytteltrafikk mellom legen, røntgenlaben og sykehuset, viste det seg at det var et brudd og Lena fikk gips. Men hun er ved godt mot, uten særlig smerter og vi setter kurs for Sandy Island. Opptur!

Eventyr kommer også og vi koser oss på stranden en hel dag med soling, snorkling og avslapping i hengekøya.

Elisabeth og Anders kommer over på ost og kjeks på kvelden og vi rangler skikkelig. (Jeg tror klokka ble halv tolv! Lenge siden vi la oss så seint i varmen).

 

Så selv om vi ikke hadde tenkt oss til Carriacou, ble jo dette skikkelig opptur. Da kan vi jo skjekke ut Grenada også. Neste dag drar vi dit. Lena får en ny lett glassfibergips og forsikringer om å fortsette ferien, og vi bor på en skikkelig fanzy marina. Port Lois marina i hovedstaden St George. Her var det megayatchs og støkent. Dusjanlegget var egne  bad på hver, i en drøm av limegrønne jungelfliser og med tropedusj. Litt uvant å kle på seg så mye og så anstendig for å gå på brygga, men litt gøy også. Og slett ikke så stuckup som det kan virke på første øyekast.

Jeg og Jørgen ble påspandert middag på en hyggelig tapasrestaurant like ved Marinanen. Vi unnet oss også en ordentlig sightseeingtur rundt hele Grenada. Øya er ca 3mil lang og 2mil bred så tror vi fikk med oss det meste. Grenada er kjent for å dyrke krydder. Spesielt muskattnøtter, så første stopp var muskatsentralen. Her lukta det godt.

Vi hadde en kjempehyggelig guide som het Michael. Han var av den sorten hvor du putter på tjuefem øre og praten går uavbrutt. Noe som er en god egenskap som guide, spesielt når han hadde kunnskap om frukt og grønt, planter, politikk, og det sosiale liv på Grenada. Spennende tur. Vi var også innom noen varme kilder. Grenada befinner seg i et vulkansk område. Den aktive undervannsvulkanen Kick’em Jenny ligger like i nærheten. ( Vi har seilt rundt den. Viktig å ha god margin der.)

Her fikk vi se hvordan svovelholdig jord og vann kan brukes som naturlig spa og “helsebringende vann”. Disse kildene var i direkte kontakt med Kick’em Jenny fikk vi høre. Morsomt å tenke på at vi har smakt på vulkanaen. Den smaker litt som farris syns jeg.

Damen som drev opplysning om de varme kildene hadde også masse frukt. Vi som er så glad i frukt og grønt spurte selvsagt om vi kunne få kjøpe. Da fikk vi smakt på fersk kakaofrukt og fransk chashew (eple-reddikaktig) og luktet på kaneltreets blader. Vi kom aldri så langt at vi fikk lagd te på bladene. Det frister så lite med varm te i tretti grader…

Vi var også på et romdestilleri på turen. Det var noe annet enn å besøke Guiness-destilleriet i Irland. Her på Grenada var vi så nær prosessen at vi kunne ha stukket fingeren i gjæringen.

Vi skulle også besøke Grenadas sjokoladefabrikk, men her er det mange syvendedags-adventister og de har sabbath på lørdager…Men vi har smakt på sjokoladen som er 100% kakao. Den egner seg med andre ord best til baking og matlaging.

Her er Grenadas gamle flyplass. Komplett med Cubansk fly og beitende kyr. Siste stopp på turen var en “idyllisk” foss. Beklager, det var fint der, men det skal litt til for å imponere ei fra Norge i så måte.

Så bar det nedover på kartet igjen. Sørover mot Trinidad, hvor Nina og Lena hadde flybilletter hjem til Norge. Det er naturlig nok ikke noen bilder fra turen, da den ikke ble så silkeseilas som vi hadde håpet. (Var ikke så verst altså, men jeg og Jørgen har tross alt seilt litt mer.) Vi hadde en skikkelig squall (regnstorm), like før vi kom fram til Chaguaramas. Så damene kan, i likhet med Siri og Thorstein, skryte av å ha seilt i liten storm. Tror kanskje svigermor fikk enda større respekt for turen jeg og Jørgen er på, og hva vi allerede har gjennomført. Oppturen for damene var at da flyet tok av fra Trinidad dagen etter satt de på business klasse og nippet til champagne.

Ombord har vi nå fått sula opp etter besøket og gjør oss klar til neste opptur. Nå skal vi bokstavlig talt opp og ut av vannet. Vi tar båten på land for bunnsmøring og andre gjøremål. Dagens nedtur er derimot at vi i skrivende stund nok må konstantere at vi har kakerlakker ombord….