Bomber og granater.

 

Kakerlakkrigen er herved i gang.

Nå ligger det små slangestubber fulle av kakerlakkdødpasta i alle tenklige hull og hulrom i båten. Kakkerlakkene må skjelve av skrekk, for siden vi satte i gang krigføringen har vi ikke sett en eneste en….

Skitt pomfritt! Nå er båten virkelig ute av sitt element.

Jørgen følger spendt med. Vel egentlig er jeg mest spent. Dere kan jo prøve å se for dere deres eget hjem hengende i stroppen. Klar til å falle ned og knuses ved den minste feil. Heldig vis er de superproffe på Peaks Yacht Services, i Chaguaramas. Så det gikk fint denne gangen også.

Fra den gedigne travelliften over i “båtbussen”. Her er det ikke noe slinger i valsen altså. Vi må småløpe for å greie å holde følge.

Og så får vi kremplassen på hele marinaen. Midt i innkjørselen over brua. Skulle tro vi var en reklamebåt, og det før vi har polert og bunnsmørt. Vi skal av med roret for å skifte rorlager, og må derfor ha et hull å slippe det ned i. Dermed den litt rare plasseringen.

 

Noen menn tror det er et slit å ha med seg damen på langtur. Hun liker jo helst å seile i pent vær. Hun kan kanskje vaske litt inne i båten, men ellers strekker viljen til båtvedlikehold seg til å velge puter i sofaen. Bombe! Så klart velger jeg hvilke puter vi skal ha i sofaen, men om du tror at ALLE damer er redde for å få skitt under neglene får du tro om igjen. Jeg, og de fleste andre seiledamer jeg kjenner vet å ta i et tak. Så hva har jeg gjort mens jørgen har skiftet rorlager…

Skifta olje på motoren, Skifta olje på giret, skifta sink på propell og baupropell, Pussa propell og selvsagt hjulpet Jørgen når han har trengt noen ekstra hender.

Det var spennede å skifte rorlager. Får vi roret ut? Og vil de nye rorlagerne passe? Det gikk som smurt.

Med tau på vinsjene fikk vi fint heist roret på plass igjen også.  Her har båten skiftet plassering, fordi travelliften måtte over brua.. Med Jørgen under båten, meg inni og australieren Ray til å vinsje, kom roret sakte men sikkert på plass.

Og så har vi bunnsmørt og polert selvfølgelig.

Blankt nok eller! Etter seks dager “on the hard” som de sier i Trinidad var det godt å komme på vannet igjen.

Vi satte nok en gang seil mot Grenada, og Jørgen feirer med en helt ok tunfisk.

 

 

Megabombe!

Så er vi klare for å slippe tidenes bombe på bloggen. Mange har forstått at noe er i gjære, men nå har vi bestemt oss. Vi kommer hjem til høsten! Hvorfor? En god grunn hadde vært om jeg var gravid. Fikk høre fra Eventyr i dag at det ryktet har spredd seg blandt langturseilerne her. Vel jeg må nok skuffe dere, ingen som skal bli besteforeldre eller tanter med det første. Så hvorfor i alle dager skal vi da hjem? Vi som er så godt forberedt for en tur rundt jorda. Og turen over Atlanteren gikk jo uten større problemer… Den enkle grunn er det at vi skal hjem-hjem, ikke bare til Norge, men til herlige Hemne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjem til familie, nye venner og gamle venner, snø og årstider, verdens fineste natur, og ikke minst hjem til heimplassen vår for nye eventyr. Håper de som kan, vil stille på vår hjemkomstfest en gang til høsten, selv om vi ikke har vært jorden rundt.