Å nyte Grenadinene.

 

Å seile i Grenadinene er deilig. Det er flere små øyer, kun en kort dagsetappe fra hverandre. Det er strender, klart vann og hyggelige steder. Union Island har vi jo så vidt vært på før, men denne gangen kom vi oss til Tobago Keys.

 

Tobago Keys er et stort rev som omkranser tre fire små øyer, og er et flott sted å ankre opp. Derfor er det også veldig mange båter her. Likevel var det fult mulig å finne en strand som en fikk ha så og si for seg selv om en ville. Det virker som alle seilerne samlet seg på samme sted. Kanskje ikke så rart når en kunne hilse på disse flotte skapningene.

 

Kjempemorsomt! Etter ti minutter i vannet tror jeg vi hadde sett 7-8 forskjellige skilpadder. De er kjempeflotte, og selv om det er mange mennesker i vannet som kikker på dem, svømmer de bare rolig rundt og spiser sjøgress. Ser for meg at alle skilpadder har en totalt avslappet “Hey Duuude” personlighet som i filmen Nemo.

Eventyr var også på Tobago Keys den dagen vi kom, så vi utforsket en av øyene sammen og gikk på “topptur”. Foran alle båtene kan du se revkanten som gjør at det er en rolig ankring. Det er vind, men bølgene blir brutt på revet.

Dagen etter prøvde vi å være litt flink og trene litt igjen. Kondis er et ikkeeksisterende fenomen på seiltur, siden vi ofte har så liten plass å bevege oss på. Styrketrening kan vi gjøre, spesielt når vi har et eget treningsapperat bak på båten. Vet ikke om det har den store effekten da når disiplinen er dårlig og vi trener ca en gang hver fjortende dag…

Ja ja, vi utforsker heller litt mer. Vi prøvde oss på snorkling på revet. Der var det ganske mye strøm og egentlig ikke så mye penere enn på Sandy Island, men på land på en av øyene var det noen vesen vi ikke hadde sett før.

 

Svære Iguaner! Det raslet godt i buskene når disse var ute og gikk.

Så snorkla vi litt mer med disse kule skapningene.

Klar for neste øy i Grenadinene. Mayraou. Vi ankret opp i Saline Bay etter en times seiltur fra Tobago Keys. Som dere vet har vi funnet ut at vi har kakkerlakker i det siste. Vi har satt ut gift, men ser ikke ut til at de vil gå på den. Så da setter vi opp innsatstyrken noen hakk og går full atomkrig. De få krypene vi har sett skal avgå ved døden. Av Eventyr har vi nemlig fått tre spraybokser med nervegass. De tømmes i båten og 12 timer etterpå skal det være kakerlakkfritt.

Vi tar med all fersk mat ut, åpner alle skap og hulrom så gassen kan komme til og skalker alle luker i båten. Men hva gjør så vi i 12 timer utenfor båten? I disse varme solrike strøk er det bare så vidt vi greier å holde oss våkne i tolv timer, så hvorfor ikke sove? Vi camper i cocpit den kvelden og sover ute under sprayhooden. Kjempekoselig var det faktisk, med telys, snacks og tvserie på pc’en. Sov godt gjorde vi også. Dagen etter fant vi EN død kakerlakk…

 

Vi har funnet noen flere kakerlakklik i andre skap og hulrom etter hvert, så det virket. Levende kakerlakker har vi i allefall ikke sett.

På Mayraou fins en flott lagune hvor en kan kite. Vi fikk stort sett hatt den i fred de to dagene vi kitet. Fint for oss som er nybegynnere og med den svære 13,5 kvadrat kiten vår.

 

Jørgen kom seg opp på brettet flere ganger den første dagen. Det er ikke så lett å fortsette bortover. Jeg strever litt mer og skylder på lite vind, men gøy er det. Men dagen etter er det litt mer vind.

  

Jeg greide også å stå mange ganger. Og Jørgen påstår at det går så raskt og ser så ellegant ut når jeg gjør et nytt forsøk. Henter brettet i vannet, trer det på beina og posisjonerer meg for løft. Alt mens jeg flyr kiten. Men noen ganger er det ikke så elegant. Det som går opp kommer nemlig ned igjen…

Da det ble Jørgen sin tur denne dagen, satt jeg i jolla da han tok sitt første forsøk. Jeg kikket ned etter kameraet i to sekunder og når jeg da titter opp er Jørgen allerede halveis over lagunen. Jørgen kiter!

Neste øy og neste stopp er Canouan. Der er det en saltskjø og vi fikk sett en enslig Pelikan.

På Canouan ble vi ikke så lenge, men vi rakk å smake på konkylie en kveld på en restaurant der. Det var godt. Og vi kikket oss litt rundt selvfølgelig.

 

Canouan hadde også en flott lagune, men det var akkurat litt for grunt til å komme inn med båten der så vi fikk ikke kitet i den lagunen. Vi får vel flere sjanser senere.

Videre dro vi til Bequia og der fikk vi dykket. Det er tre år siden jeg dykket sist og 1,5 år siden Jørgen dykket, så vi valgte et lett dykk. Stedet vi dykket heter Moonhole. Det er en hule der og på 60-tallet var det en arkitekt som bygde en hippiekoloni der, med snodige hus i og utenfor hulen. Vi dykket på et flott rev. Det var finere enn mange rev vi har snorklet på, men når man kommer så dypt forsvinner mye av fargene. Snorkling kan være like bra. Så skal vi dykke flere ganger vil vi se noe mer enn rev, kanskje rokker, barrakuda eller hai!

Nå er vi skjekket ut av staten St Vincent og Grenadinene. Vi seilte en nattseilas nordover og er nå plutselig i Europa. Vi er på den franske øya Martinique. Her er også Eventyr og vi hadde de, og Panta Rhei og Albatros over på vaffler og vin.

Nå sitter jeg og venter på at den gedigne klesvasken vår skal bli ferdig. Lenge siden vi så en vaskemaskin sist.  Så blir det en smootie til lunsj.