Vi er atter på flyplassen og beundrer fjærkre mens vi venter på neste besøk.
Vi hadde akkurat en dag for oss selv etter at Guro og Rolf Arild dro, før disse to dukket opp. Silje, Jørgens søster og kjæresten Tore.
Vi klinka til med vaffler til kvelds, og da må vi selvfølgelig ha en smakstest av Gudbrandsdals ost, (tildligere levert fra Norge) og nyåpnet fløtemysost, flybåren fra gamlelandet i Siljes bagasje.
Med litt jetlag er det enkelt å komme inn i Karibiens rytme, og langturens viktigste syssel. Avslapping! Og her trenger vi en del solkrem tror jeg..
Fra bukten ved flyplassen, Trellis Bay, Seilte vi til øya Little Jost Von Dyke og Sandy Spit. Velkommen til Karibien gjester.
Her var det fint å kite. Silje og Tore får prøve den lille kiten vår. Etterpå kiter jeg med 8 kvadraten vår. Det var gøy, for denne gangen finner jeg endelig ut av det, og greier å kjøre kiten så jeg får jevnt trykk. Jeg kan kjøre frem og tilbake i bukta! Litt synd at dette nok blir den siste kitinga vi får gjort i Karibien. Vinden minker og vi setter jo snart kursen mot Europa igjen når Silje og Tore drar…
Jeg og Jørgen har bodd sammen med Silje før, og kjenner til hennes kokekunster. Det viser seg at Tore er like god. De vet å ta seg frem på kjøkkenet og disker opp med deilige falafler og hummus.
Dagen etter utforsker vi Bubbly Pool og litt av nærområdet.
Bubbly Pool er ei lita strand hvor bølgene slår over noen klipper og lager et lite naturlig bobblebasseng. Vi er litt forsiktige av oss. I alle fall i starten. Det er ingen som vil bli sugd ut etter en stor bølge.
Gøy var det i alle fall å ligge der å vente på neste bølge. Blir den stor eller liten? Vi ble tøffere og tøffere, men denne bølgen fikk oss til å rømme. Se hvem som er størst pyse… Uansett, i ettertid har vi faktisk hørt rykter om at det er 2-5 dødsfall i Bubbly Pool hvert år, så god grunn til å være litt pysete.
Jørgen har totalt dilla på maskiner. (Helst skogsmaskiner, men hjullastere går også bra.) Jeg har ikke så dilla, men denne likte jeg også. En meget organisk utgave av en hjullaster.
Vi gikk en tur langs veien, og her var det ganske frodig, så etter hvert dukket det opp mangotre, papaya og mere langs veien. Det er lenge siden vi har vært på så omfattende slang…
Vi tar med oss litt sukkerrør også. Og med sekken full av “tyvegods” tar vi oss en drink på Foxys bar. 
En tig vi har funnet ut i karibien er at under båten kan det finnes masser av liv. Silje og Tore fant disse godmodige fiskene under oss på Sandy Spit. (Senere skal vi få se litt større svømmere som liker seg under båten. Noen liker seg best på kveldstid også.)
Silje var redd for å bi sjøsyk ombord i Mari Magi. Første dagen var tøff, men vi rusa henne på de fantastiske Biodramina-tabelettene våre og vips!
Sjøsyke ferdig kurert! Tore er gammel sjøulk og vet også å nyte en seiltur.
Apropo fisker under båten. I Cane Garden Bay møtte vi disse sværingene. Tarpooner. De svømte etter stimer med småfisk under dingydock’en. De kan bli 2.4 meter. Disse var nok rundt 1 meter. Svære uansett, og gjett om vi skal få stifte nærmere bekjenstkap med disse.
Vi seiler til Monkey Point på Øya Guano, for vi har hørt at det her skal være god snorkling og mulighet for å se Tarpoon.
(Silje demonstrerer at det kan være ubehagelig hvis båten krenger mye???)
Regattaseileren Tore greide å lokke en tilfeldig charterseilbåt med på regatta det siste stykket til Guano. Vi kunne se at da vi gled opp på siden tok motstanderen agnet umiddelbart og trimmet seilene. Vi vant! Vi tok han på taktikken på slutten selv om han hadde større båt og skulle klart å seile fra oss. Artig!
Vel framme på Monkey Point hopper vi uti. For et liv! Her var det store stimer av bitte-bittesmå fisk og svære stimer av litt større småfisk og flere halvstor rovfisk som suste rundt for å spise. Pelikanene dykket i fiskestimene like ved oss.
Og plutselig var den der, en svær Tarpoon! Og etter hvert var de over alt. Stimer på ti-tolv stykker kunne svømme bedagelig forbi.
De svømte fort bare når vi prøvde å forfølge dem. 
Og hva er det til dessert i kveld? Pina Colada selfølgelig!
Parasollene begynner å bli litt slitne etter flere gangers bruk.
Så setter vi kurs for øya Anegada. Det er den nordøstligste øya av de britiske jomfruøyene. Den er veldig flat og kalles den sunkne øya, fordi havet rundt er grunt og fullt av rev. Du kan så vidt se palmene stikke opp i horisonten.
Anegada er også kjent for hummerfangst. Disse var “litt” større enn de vi har fanget selv tidligere.
Vel fremme åpna vi noen kokosnøtter. Deilig forfriskning! Eventyr har også besøk samtidig som oss og har også tatt med besøket til Anegada. På kvelden spiser vi alle middag hos Eventyr. Vi er 11 stk rundt bordet. Kjempetrivelig!
Dagen etter satser vi på en vanlig nordnorsk påsketradisjon. Scootertur! Vi fikk kjørt litt pudder også. (les: sand.)
Vi fikk kjørt rundt hele øya. Vi så ingen flamingoer i saltsjøen, men vi fikk snorklet på et flott rev i Loblolly Bay.
Tore fikk hilst på en trunkfish (Kiste/koffert-fisk) før vi en gang fikk hoppet uti. Noen lokale hadde fanget den i en bøtte, og viste den fram til oss. De slapp den fri etterpå heldig vis. Revet her var kjempeflott. Med dype renner mellom korallveggene som strakk seg helt til overflaten. Noen steder var det overheng og huler. Vi fikk sett et par store Barakuda og en trunkfish i sitt rette element.
Så suser vi videre.
I Cow Wreck Bay stopper vi og slapper av. Vi tar en is og noe kaldt å drikke på strandbaren.
Jørgen og Tore snurkler en liten runde her også, og får en kjempebonus. Ei svær Southern Singray. (Rokke.)
Anegada er ganske fint egentlig. Eller hva? Vel, det blir bare bedre..
Vi har begynt å ha dekkslyset på om kveldene for morro skyld. Det er mange vesen i havet som tiltrekkes av lyset. Fisker i alle fasonger og farger. Lyseblå nålefisk, blekksprut som spesialliserer seg på å fange lysglade småfisk, tarpooner og ikke minst hai!
Vi har ikke noe bilde av haien desverre. Den var ca en meter lang, smal og den spratt hodet opp av vannet for å ta en bedre titt på Silje. Tror hun fikk hjertet i halsen. Så fort vi så det var en hai fant vi ut at vi måtte ha noe annet enn plasblekksprut som agn. Vi har ca 20 stk kjøttboller på boks som er helt forferdelige. En slik boks kommer fort opp på dekk, men til ingen nytte. Men hai liker jo blod! Ikke sant? Vel vi har en sykepleier ombord som kan ta blodprøve. Som sagt så gjort. Desverre funka ikke blodet mitt som agn heller. Jeg smaker tydelig vis ikke godt nok….Så det ble ingen hai på kroken. Vi tror det kunne vært den typen hai som kalles dogfish. (Hundefisk.)
Dagen etter setter vi kursen østover fra Anegada. Ut i sjøen til Horse Shoe Reef.
På veien dit fikk vi en barrakuda. Den er øverst i næringskjeden og spiser mindre fisk som lever på revet. slik får den i seg store mengder av en alge som er giftig for oss mennesker. derfor kan vi ikke spise den, men vi sparer den til agn.
Når dette er utsikten fra badet…Da vet du at du har kommet til paradis! Velkommen til Horse Shoe Reef!
Hvem vil være førstemann uti og snorkle på ankeret? Tore er som lynet og glemmer helt sin nordnorske frykt for kaldt vann og hopper uti uten å kjenne på vannet først. Vi kan såvidt skimte Anegada som en strek i horisonten, og vi er den eneste båten her ute. Grunnet til at vi er den eneste båten på denne fantastiske plassen er at vi tør å bevege oss inn på steder som er merket med rev i kartet. Med en person i masta og solen høyt på himmelen har man god oversikt over hvor revene er.
Hva finner vi på her ute da? Snorkle selvfølgelig!
Vi finner flere konkylier. Tre store tar vi med oss til middag. I ett av konkylieskallene vi så bodde det en kjempesvær eremittkreps.
Etter å ha tatt konkyliene ut av skallet hvordan tar man livet av dem? Hvor er hjernen? Eller Hjertet?
Vi endte opp med å skjære av området ved øynene og håpe på at det var der hjernen var.
Silje laget en fantastisk middag med stekt konkylie og pastagryte. Hemmeligheten er å mørne konkylien ved å banke den. Vår fikk en omgang med øksa for å si det sånn.
Hva gjør vi så neste dag? Dumt spørsmål. Vi snorkler mer. Dagen før fikk vi øye på noe som stakk opp over overflaten et stykke unna båten. Det virket for høyt tilå være en korall som stakk opp. Det viste seg å være et stort vrak, med akterenden stikkenede opp. Spennende.
Denne gangen fant vi masse rart på havbunnen. Hav er dette, og hvordan kom den hit?
Mens Tore slapper av i hengekøya, klatrer Silje opp i masta for å få litt oversikt. Jeg bader mens Jørgen heiser Silje helt til topps.
Så må vi videre. Kursen settes mot Eustatia. Vi har jo en svær barakuda i kjøleskapet. Den må vi få brukt, så vi skjærer store stykker og henger på kroken. Å hva får vi? barakuda så klart. Her blir det “catch and release.”
Barakuda nr 1. 
Barakuda nr 2. 
Barakuda nr 3. Den fjerde fikk jeg ikke tatt bilde av, for da var vi litt leie. Vi hadde et napp til også. Så 4 og en halv barakuda på la oss si en times seiling. Bra fiskelykke, feil fisk.
Eustatia er også et flott sted. Rett rundt hjørnet ligger det en resort som heter The Bitter End. Tore og Silje inviterer oss med ut på sjømatbuffet. Knallgodt! Tore fra nord, du hadde vel ikke trodd du skulle få kongekrabbe i Karibien.
Litt strandliv er også deilig. Vi traff en annen Norsk båt vi har truffet noen ganger før. Solniac. Vi inviterte de med på grilling på stranda.
Jeg og Silje tar et slag backgammon. Det var kjempehyggelig å være flere på grilling. Morsomt med løpekonkurranse og bålkos, Ida, Theodor, Unn og Halvor. 
Silje og Tore tenkte kanskje de skulle prøve å overnatte ute i hengekøyene denne natta. Utover kvelden ombestemte de seg. Da tenkte jeg og Jørgen, kanskje vi skal… Men så fant vi den her krabaten i den tomme grillen og da dro alle hjem….
Dagen etter sendte jeg og Jørgen Silje og Tore til The Baths. Vi begynte så vidt litt forberedelser til det lange seilstrekket vi snart skal ut på.
Silje og Tore hjelp oss å shine litt i båten, så spiste vi roti, og drakk pina colada smekka sammen med litt reservedeler. Så plutselig har fjorten dager med ferie gått gitt.
Det har vært kjempehyggelig å ha besøk av dere! Vi ses til høsten. For oss er det nå tre-fire dager med intens forberedelse til vi skal dra over atlanteren mot evt Bermuda, men allefall Azorene. Vårt visa går ut 4. mai så det er stor sannsynlighet for at vi drar den 5. mai. Eventyr drar samtidig med oss. mange av svenskene vi har møtt på turen dro i går. Vi rakk å ha et lite avskjedsvaffelparty.
Pant Rei, Brie, Lambda, Eventyr, Båten Anna og oss.
Vi kommer selvfølgelig til å savne varmen og snorklinga i karibien, ikke minst. Men vi gleder oss til å kunne gå på tur uten å renne bort også. Å kunne slenge av seg dyna om det er for varmt om natten og lange lyse dager. Vi setter som sagt kurs for Bermuda. Vi stopper bare der om vinden tar oss helt dit og det lønner seg. Får vi god vind mot Azorene drar vi rett dit etter en stund med nordlig kurs. Vi kommer til å oppdatere bloggen med posisjoner innimellom slik som sist. Dessuten er det kjempemorsomt å få meldinger på satelittelefonen fra dere der hjemme! Vi ses på Azorene. Over og ut for denne gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar