Vi har kommet til De Britiske Jomfruøyene. British Virgin Islands. Og vi venter besøk fra Norge. Så etter en handle, vaske klær og båt–runde i hovedstaden Road Town legger vi oss i Trellis bay, joller inn til stranda og går det ene minuttet bort til flyplassen.
Om det er noen høner på flyplassen gjør ingen ting. Her er det ikke så store forhold for å si det sånn.
Og så er plutselig Guro og Rolf Arild her. Jippi! De skal kose seg i varmen ombord Mari Magi i ti dager, og gjett om de får med seg mye forskjellig på denne tida. Det første man gjør når man kommer til karibien på seilferie er selvfølgelig å ta en øl/brus på stranda, bade og se skilpadder fra oppi masta.
Hva er det så til middag? Når man har fått nye forsyninger fra Norge er jo saken klar..
Nei da, vi har ikke påskemarsipan til middag. Vi serverte tunfisk-sushi fra fisken som vi fikk på kroken mellom Barbuda og BVI.
Dagen etter heiste vi seil og seilte over til Virgin Gorda. Vi ankret på nordspissen ved øya Eustatia. Her var himmelen høy, vannet klart og vinden god. Vi kitet, snorklet, padlet og grillet på stranda.
Karibisk manneparkering, mens vi damene er på sandalshopping…
Gjestene hadde med en “ny” kite til oss. En åttekvadrats Cabrinha switchblade. Den fikk vi testa. Guro og Rolf Arild lekte seg litt med den lille to og halv kvadraten vår. Ellers kitet vi selv med den store kiten vår. Eventyr kom også og ankret etter hvert, og Thorvald og Anders fikk bodydragge med åttekvadraten.
Både Rolf Arild og Guro er jo som fisken i vannet og koste seg på revet. Her så vi blekksprut, barracuda under båten, papegøyefisk og masse annet fargerikt og flott.
Da Eventyr dukket opp i bukta slo vi til med grilling sammen med de på den flotte stranda. Det ble koteletter og Anders hadde selvfølgelig med sin berømte pinnebrøddeig.
På kvelden dukket det opp noen søte raringer på stranda.
Jeg tenker ikke på Rolf Arild og Anders. (De kan jo også være litt rare innimellom), men på eremittkrepsene. De lever på land, er ganske store og spaserer rundt på stranda i skumringen på jakt etter noe godt.
Vet ikke helt om Anders er begeistret eller redd. Rolf Arild ville derimot smake på en og slengte den på grillen. Han så for seg den feite “krepsehalen” inne i skallet på den. Gjett om han ble skuffet da han dro den ferdig grillede eremittkrepsen ut. “Halen e jo full av skit!” Krepsen sparer tydelig vis på avfallet til en skjelden gang når den stikker rompa ut av skallet. Anders holdt på å le så han knakk sammen! Det eneste kjøttet var i den største kloa. Det smakte heller ikke så mye sjømat av den. Sikkert fordi den faktisk ikke lever i sjøen, men på land.
Noen som lever i sjøen er derimot konkyliene. Rolf Arild står jo opp med sola, og padler heldig vis en tur hver morgen før vi andre står opp. På en sånn padletur traff han en hyggelig Amerikaner som viste han hvordan man får en konkylie ut av skallet og renser den. Han fikk en ferdig en og instrukser på hvordan man lager god konkyliesuppe. Guro og Rolf Arild stod for kokkeleringen, og jeg kan skrive under på at suppa var god. Det beste trikset i boka var å banke konkyliekjøttet litt. Rolf Arild mørnet det ved å banke baksiden av kniven mot kjøttet.
S/y Dory og S/y Morgengry dukket etter hvert opp i bukta vår også. Og vi gjentok suksessen med grilling på stranda. Det ble kjempekoselig med masse hengekøyer og god mat og drikke.
De fleste fikk en runde med snurring i hengekøyestolen. Om å gjøre å gå rett fram etterpå…Dessuten fikk vi besøk av de morsomme eremittkrepsene denne kvelden også. De har god luktesans og forsynte seg da Morgengry lot grillmaten stå å hvile litt. De har veldig fine skjell. I amerika har de faktisk disse dyra som kjæledyr. Jeg foreslo for Jørgen at vi skulle skaffe oss et par skipseremitter, men forslaget ble desverre nedstemt. :(
Guro og Rolf Arild la seg i hengekøyene den kvelden for å sove ute under stjernehimmelen. Klokken to på natten kom det imidlertid et lite “mayday” på radioen. Det hadde kommet regn og de ble kalde, så Jørgen hentet dem.
Dagen etter seilte vi sørover til Savannah Bay. Eventyr ble med. Den ettermiddagen spaserte vi inn til Spanish Town og så oss rundt og handle litt. På stranda traff vi disse gærningene. De var helt ville etter kjeks.
Ut på tur aldri sur. Dagen etter dro vi til et kjent sted på Virgin Gorda, nemlig The Baths. Strandlinjen her er helt overstrødd med svære kampesteiner som danner kule huler og grotter som en kan klatre i og utforske. Morsomt sted. Vi dro dit sammen med Eventyr.
Legg merke til “trollet” som gjemmer seg i hulen under oss.
Etterpå seilte vi til Salt Island. Dit kom Morengry og Dory også så de fire store var samlet igjen. Og det var lørdag, så vi serverte selvfølgelig lørdagsgraut ombord i Mari Magi.
Salt Island har en saltsjø, derav navnet. Dette må jo utforskes. På stranda er det flere kokospalmer også, så vi går selvfølgelig på kokosslang.
En liten topptur blir det også. Tror ikke jeg har vært så høyt over havet for egen maskin på veeeldig lenge. Deilig! (toppen var kanskje 100 m.o.h.). Vi samlet litt salt også. Så vi har til salt i maten. :)
Gutta boys fant ut at de to kokosnøttene vi spretta før turen ikke var nok. Nå skulle alle prøve seg på skikkelig palmeklatring. Langbuksa til Jørgen gikk på rundgang til de som ville prøve seg.
Anders til pers. 
Så er det Jon som prøver seg. Det er tungt å stamklatre, så de orker bare å få ned en kokosnøtt per klatretur, men Anders gir seg ikke så lett. Han finner fram tau og vips så har vi femten kokosnøtter til kveldens sundowner på stranda.
Dagens treningsøkt er over. Velfortjent vanningspause. På Salt Island ligger det også et vrak som en kan dykke eller snorkle på. Vi jolla bort med maske og snorkel og tok en titt. Sikten var kjempegod, men vraket ligger litt dypt, men vi fikk i det minste sett den svære propellen. Høydepunktet var nok den 15 kilos snapperen vi så, og skilpadden.
Vi så en veldig merkelig fisk under båten vår den dagen også. Anders dykket på ankere sitt og trodde han så en liten hai, men det var en “Haisuger” En fisk som suger seg fast til hai eller andre store svømmere og haiker. Den kan suge seg fast på dykkere og båter også. Kanskje ville den haike med oss. Den har en sugekopp i panna, så det ser ut som den har blitt slått over hodet med et vaskebrett.
På tide med kveldens kokos-sundowner på stranda. mmm. Kan man ha det bedre.
Her tar vi både macheten og boremaskinen fatt. 
Og erfarne fjell(båt)folk har alltid med trakt på tur. 
Her var det kjentfolk gitt….Eller skal jeg si eremitt. 
Alle mann alle.
På vei fra Salt Island til Trellis bay ved flyplassen på Beef Island, seilte vi om kapp med Dory. Merkelig nok vant vi mot den syv fot større båten. Det måtte vært den erfarne regattaskipperen, og de ekstra håndukene vi brukte som spinnaker på styrbord rekkewire.
Siste dagen før Guro og Rolf Arild skulle dra hjem igjen dro vi til en økologisk frukt og grønnsaksgård. Har du noen gang lurt på hvordan en annanasplante ser ut? Den bruker ett år på å gro frem en eneste annanas!
Eller har du sett røde bananaer? De kan bli så store som en underarm og smaker visst litt søtere enn vanlige bananer. Kanskje ikke så rart når de er rosa inni.
Her var det bratt til gards. Det ble drevet terassejordbruk for å si det sånn.
Nesten like fin utsikt som på prestegården, ikke sant?
Etter gårdsbesøket rekker Rolf Arild å teste om han fortsatt kan gamle kunster. Det var litt lite vind men “Artig lell”. Så feirer vi at det Guro og Rolf Arild har hatt tidenes ferietur med deilig mat på strandrestauranten.
Guro er så fornøyd med ferien at hun tar en liten seiersdans, eller kanskje er det fordi hun gleder seg til å se kjæresten sin igjen. :) De to gjestene våre dro i alle fall hjem tidlig dagen etter. Tusen takk for besøket! Det har vært knallgøy! Jeg har en mistanke om at dere har kost dere like mye som oss.
Så vasker vi og rydder litt, og feirer at vi har en og en halv dag fri før neste besøk med en heidundrende fullmånefest.
Så Silje og Tore, vi er klare for ny runde! Vi gleder oss til dere lander i kveld.
(Takk for masse flotte bilder til låns, Guro, Rolf Arild, Eventyr og Morgengry!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar