Gambia!

 

Nå har vi virkelig fått smaken på Gambia. Vi hadde et par dager på å orientere oss i nærområdet før vi fikk besøk av svigerfar, Rolf Arild, mandag 18 november. Vi har hørt rykter om hardt vær der hjemme, men her er det fint, med tempraturer rundt 25-30 grader, sol og litt overskyet. Overskyet er deilig da det kan bli veldig varmt i sola.

Å padle på oppdagelsesferd i mangroveskogen, rett utenfor stuedøra er kjempespennende! Vi har vært ute flere ganger, både før og etter Rolf Arild kom. Vi har vært skikkelig heldige og fått sett masse flotte fugler.

  

Gambia er kjent for å være et bra sted for fugleelskere. Spesielt finnes det mange “kingfishers” her. Vi har vært heldige og fått sett flere forskjellige på nært hold.

 

Vi fikk lyst til å oppleve litt jungel også, så vi besøkte Abuko nasjonalpark, som også kan skilte med masse fugler, pluss aper, krokodiller og hyener. Vi fikk gå på stien gjennom parken på egenhånd og vi syns det var så bra, at vi tok med Rolf Arild dit også da han kom.

 

 

 

Alle dyrene gikk fritt, utenom hyenene, og noen bavianer. Hyenene er mye større enn vi har forestilt oss, med skikkelige brede hoder og nakke som en okse. De fikk kylling da vi var der. de spiste det, men guiden sa at hadde det vært rødt kjøtt og mer blod hadde de vært helt ville.

 

Gribbene derimot var veldig glad i hyenenes kylling og snek seg til så mye som mulig. Derfor var det helt tykt av gribber rundt hyeneinnhengningene.

 

 

Lunsj i parken. Der var det små apekatter som gjerne også ville ha nøtter og epler.

Det mest spennede med hele turen fant vi på vei ut av parken. Over stien var det en hel koloni med maur som forflyttet seg. Her kunne vi tydelig se hvordan deres samfunn var oppbygd. Krigermaurene hadde lagd en levende mur mot omverdenen. Arbeidermaurene kunne trygt flytte egg og unge maur gjennom “tunellen”. Vi kunne se at maurene hadde ting med seg den ene veien og kom tomhendte tilbake den andre. Det hele var som en travel motorvei.

Vi var en tur inn til mer urbane strøk en dag også. Vi var med noen naboer fra en tysk båt som har ligget her i tre år. Av dem har vi lært masse om taxier og buchtaxi og hvor man får tak i hva.

 

Vi spiste gambisk lunsj sammen, før vi dro på marked for å handle lokale stoffer. Her var det bare å velge og vrake. Damene i Gambia er kjempeflinke til å pynte seg og har flotte kjoler til og med når de arbeider.

De gule taxiene er lokale og fungerer ofte sånn at den fylles opp og kjører en spesiell strekning. Skal man ha de til å kjøre en “Downtrip”, altså personlig tur akkurat dit vi skal så må man ofte prute godt for ikke å betale skikkelig turistpris. Det finnes også helt grønne taxier. De er rene turisttaxier og har priser deretter. Så har vi bushtaxiene som ofte er en Hiace fra Norge som det for eksempel står Jørgensen VVS på. Disse går faste ruter. De går når bussen er full, så den har ikke faste tider, men det går såpass mange at man sjelden venter særlig lenge.

 

Det er tydelig vis sesong for vannmelon. Vi har sett utallige hauger som dette, og spist masse god melon.

 

Da vi var ferdige på markedet denne dagen tok vi en “Downtrip” hjem til Lamine Lodge. Midt på “motorveien” hoster motoren og det er full stopp. Den unge taxisjåføren hopper ut og begynner å dytte oss inn på veiskulderen. Jørgen hjelper til. Deretter løfter sjåføren litt på skuldrene, peker på bensinstasjonen litt lenger fremme og sier: Jeg må bare kjøpe litt diesel. Så løper han avgårde med kanna si. Her tar man det ikke så tungt. Vi kom hjem vi.

Fortsettelse følger snart..