Fortsatt to båter tett i tett.

 

Antigua og Barbuda.

Vi har fortsatt å kose oss som en katamaran sammen med Eventyr i Tenpound Bay, Antigua.  Her er det så flott at vi vil bli lengst mulig. Er ikke noe vits å dra fra en good spot før man må. Vi bader, mekker, griller og syr litt.

 

Elisabeth påstår at hun ikke kunne tredd en symaskin om så hennes liv stod på spill. Jeg tar utfordringen og vi syr oss bikinier. Ble vi ikke flotte! Og Elisabeth har klippet og sydd hele bikinien sin selv og lært seg å tre maskinen. Læremesterenog lærlingen er stolte!

  

Etter bikini syinga slenger vi oss med guttene som er på hummerjakt. Hummerfisket stenger 1. april så vi er i alle fall innnefor på det punktet. Størelsen og fangstmetoden er jeg ikke så sikker på. Men godt ble det.

Vi griller på stranden. Jeg og Elisabeth i matchende biklinier så klart. Og tror du ikke svenskekolonien har kommet til Antigua og okkupert nabobukta vår. Her var Panta Rhei, Galicia, Brie og Albatros. De kom etter på stranden og vi hadde nok et hyggelig strandslag med bålkos og spilling av Mafia.

 

Dagen etter var vi på handletur til St Johns. Hovedstaden på Antigua. Både jeg og Elisabeth fant oss sko vi bare hadde sykt lyst på, selvfølgelig. De hadde ikke størrelsene våre så… Det ble bare matvarer denne gangen og. Og nå har vi vært her i Tenpound Bay så lenge som vi kan, men fortvil ikke, vi seiler begge til naboøya til Antigua, Barbuda. På veien stopper vi i Deep Bay og snorkler på det hundre år gamle vraket av Andes. Det var ikke superbra sikt, men det gjorde det desto mer spennende når bauen bare pluttselig dukket opp i det mørke vannet foran deg.

 

Båten ligger veldig grunt. Det er kanskje to-fire meter ned til dekk, og en del av masta stikker opp av vannet. Båten har blitt et flott kunstig rev med masse koraller og fisk.

 

Våre to båter setter kursen videre for Barbuda og Spanish Point. Vi får god vind på slør og vi får tatt masse fine bilder av båtene til hverandre med god fart og fulle seil.

 

Og så er vi fremme på Barbuda, og erfarne revnavigatører som vi er blitt, snirkler vi oss inn på Spanish Point og ankrer der. Fortsatt to båter tett i tett.

 

Når vi ankrer sånn sammen legger den ene båten seg på anker først. Så legger den andre inntil den første med fendre og fortøyninger. Det viktigste er at det ikke er dønninger og bølger som gjør at båtene ruller. Da kan mastene komme i konflikt med hverandre. Så setter vi ut et anker til forover og ett anker hver akterover med jolla. Anders tester om ankeret sitter godt. Tror han er fornøyd.

 

Etter litt vurdering finner vi derimot ut at det er litt i grunneste laget der vi ankret (40 cm under kjølen) og bestemmer oss for å flytte oss litt. Da sitter hekkankeret litt vel godt…

Uansett godt å vite at ankrene sitter. Da kan vi slappe av i “katamaranen” vår selv om det er kuling på kvelden og natta. Som dere ser er det god sikt i vannet på Spanish Point. Er det noe fint å se på revet kanskje?

  

Det er som å svømme i et akvarium, eller en undersjøisk botanisk hage.

Denne krabaten ser veldig flott ut og heter Lionfish, løvefisk. Den så vi flere av. Det dumme med den er at den hører egentlig hjemme i asiatiske farvann. Den konkurrerer ut viktige matfisker i området og på den måten gjør livet som fisker vanskeligere. Det gjøres forsøk på å bli kvitt den men det er ikke så lett. Dessuten er den giftig. Stikker du deg på en av disse piggene må du straks søke medisinsk hjelp.

Disse konkyliene derimot er mer vennligsinnede. De er lette å fange og kan fort bli middag i Thorvalds gryte. Etter litt hard jobbing vel og merke. Det er en kunst å få disse ikke så pene rakkerne ut av skallet sitt uten å ødelegge det så veldig. Det hadde jo vært gøy å ta med et konkyleskjell hjem, av en konkylie du har plukket selv og til og med spist. Så frem med tang og borremaskin gutter.

Nam nam. De er jo litt seige, det er sneiler tross alt, men gode på smak og langt fra så ille seige som blekksprut.

Kitene våre får luftet seg også. Thorvald og Anders leker med den lille, mens jeg og Jørgen forsøker å forbedre ferdighetene på brettet med den store.

På stranda treffer vi en familie på campingtur også. Hyggelig å treffe noen av de innfødte. Det bor bare ca 1800 personer på Barbuda. Alle kjenner alle og er interesserte og kjempehyggelige. Både mor og ungene syns det var gøy med en jolletur, og den siste fotballen vår har endelig fått et nytt hjem.

 

På vei tilbake til båtene ser vi denne krabaten fly..øh svømme, forbi.

Vi hadde lyst å se søndagens hesteveddeløp i Codrington, Barbudas eneste landsby. Så vi flyttet oss til Low Bay og tok jolla over til landsbyen.

Hesteveddeløpet er annenhver søndag. De vi møtte på stranden trodde det var denne søndagen… Gjett hvilken søndag det ikke var. Jaja..  

Vi får se oss rundt i Codrington da. Vi har allerede truffet igjen Marsha og guttene fra stranden.

Jørgen slår av en bilprat med gutta utenfor byens bar.

Biltilsynet/politiet i Norge ville ha fått hjerteinnfarkt hadde de sett denne pickupen. Et punga dekk. Alle fire dekk i forskjellige typer og dimensjoner. Diverse ducktape og hyssing for å holde det hele sammen, pluss evt litt fyllekjøring. Men den starter på øyeblikket og Jørgen er selvfølgelig imponert. I baren treffer vi noen britiske seilere vi sist traff på Porto Santo. Eventyr seilte med dem i ARC’en. Hyggelig gjensyn og det blir noen øl.

 

Jeg slår til med surdeigspizza til kvelden og alle blir supermette og er enige om at det ble en flott søndag uansett om det ikke ble noe vedding på hester.

Dagen etter drar vi for å se på fregattfulgene. Det er en koloni med rundt 5000-6000 fugler på Barbuda. Vi hyrer guiden “Goldielocks” og suser avgårde over lagunen i hans hjemmeplasta båt.

Vi er egentlig en blid gjeng. Vi bare spiser restene av gårdagens pizza…

 

Fregattfuglene har et vingespenn på litt over to meter. De kan ikke dykke, så de fanger fisk på overflaten, eller de stjeler fisken som andre fugler fisker. Om en fregattfugl er uheldig å treffe en bølge og bli så våt at den ikke kan fly hender det at to andre fregattfugler tar tak i hver sin vinge,og løfter den uheldige fuglen ut av vannet. Hannfuglen har en rød pose i halsen som den blåser opp for å tiltrekke seg damer. Ungene er nakne når de fødes. De får først hvite dun og blir etterhvert sorte. Her i gården er det også in å være hjemmeværende pappa, mens damene er ute og fisker.

Codrington ligger inne på øya Barbuda. Mellom havet og lansbyen ligger en stor grunn lagune. Den er avskåret fra sjøen utenfor med en tynn sandstrand. Vel ikke så tynn egentlig. Vi må nemlig bære jollene frem og tilbake over denne stranden for å komme til og fra. Det går vanntaxi over lagunen men det er ganske dyrt. Det går bra å bære når vi er mange i alle fall. Dagens styrketrening.

  

Skal ikke klage på utsikten i alle fall. Eventyr har tenkt seg innom St Martin for å bunkre. De drar derfor en dag før oss. Vi planlegger å seile rett til De Britiske Jomfruøyer, så vi tar oss tid til en dag til på Barbuda. Vi leier sykler og sjekker først ut Twofeet Bay. Barbuda er fin for sykling. Paddeflat. Kunne hatt litt bedre veistandard noen steder, men med terrengsykler gikk det fint.

 

Twofeet Bay var ei flott bukt med hvit strand, morsomme huler, utsiktspunkt og deilig badevann. Absolutt verdt sykkelturen. Vel tilbake i Codrington spiste vi nok en roti hos Roti Queen. Nam Nam.

Et lite bord med skygge i hagen er hele restauranten. Klesvasken henger på snora og rotien kommer rett fra kjøkkenet. Etterpå sykler vi for å se Barbudas rosa strand. Små skjell som vaskes opp på stranden gir den et lyserosa preg.

Barbuda har også et lite fort som vi bryter oss inn for å se på. (Porten var bare lukket med tau..)

Som ikke det var nok, klatrer jørgen ned for å se hva som er inni også. Tror ikke det var noe å se der inne, men man vet jo aldri…

Det er masse frittgående esler på øya. De fikk vi også hilst på på tur tilbake.

Så sjekker vi ut og setter kurs for De Britiske Jomfruøyene. Utsjekking hadde vi sett for oss at skulle bli kjempevanskelig forresten. På Antigua var de veldig vage med å si om det gikk eller ikke. Og man måtte si fra hos tollen der for å kunne få tillatelse til å sjekke ut på Barbuda. Jørgen og Anders brukte timer på Antigua på dette. Til sist skrev de bare båtnavnet og sitt eget navn på en hvit lapp. Så viser det seg at det er veldig greit på Barbuda. Det er ikke effektivt og praktisk, og man må innom flere kontorer på forskjellige steder, fylle ut skjema osv, men det er hyggelige folk der som gjør jobben sin. Du stikker først innom postkontoret for å få noen papirer. Så går du til tollen som er en hyggelig fyr, som forøvrig slo til med en aprilspøk. Deretter stikker du innom immigrasjon. Damen her ble kjempesint da hun hørte at ryktet skulle ha det til at det skulle være så vanskelig å sjekke ut av Barbuda. “Folk må kunne få sjekke ut på Barbuda, ellers har jeg ingen jobb å gå til!” Så utsjekking på Barmuda er fullt mulig. Og det er ingen ting som tyder på at det er kommet noen “beskjed” fra Antigua om at vi skulle komme å sjekke ut. De sjekker ut rundt femten til tjue båter i uka her. Etter mørkets frembrudd den 1.april heiste vi seil mot BVI.

En avslappet seilas på ett og et halvt døgn, som resulterte i to flotte tunfisk på kroken. Nå ligger vi ankret utenfor Road Town på Tortola, klar for å skjekke inn. Vi planlegger å ligge et par dager i marina, for å vaske litt båt og klær og gjøre klart for besøk fra Norge. Gleder oss til det!