Irland

 

Nå har vi kost oss i Irland i to uker. Her er det hyggelige folk og trivelige puber. Været er raskt skiftende, men mest pent heldig vis. Savner litt å kunne sole meg ordentlig, har jo mistet all farge på turen over atlanteren, men jeg har ikke vent meg til den litt kjølige brisen enda. Å kle på seg om morgenen bommer jeg fullstendig på også. Det er ofte råskodde, overskyet, og grått om morgenen og jeg tenker brrr… det er sikkert ikke mer enn ti trønderske varmegrader. Men så er det gjerne over femten grader likevel. Prøv å gå tur i ullstilongs, seilklær og seilstøvler i femten varme. Total feilberegning!

 

Jørgen må også kle av seg litt. Irland er jo et eldorado for Jørgen som er så interessert i slott, fort, og borger. Bare i Crookhaven var det tre spennede tårn/borger. Vi kikket på to av de.

 

 

Begge var fraflyttet og bare skallet igjen, men spennende å se på likevel. Vi er jo ikke vante til slike steinklosser på hvert et nes. Irene må ha vært et kranglevorent folk som trengte å mure seg inne så veldig.

På vei fra Crookhaven til nabobygda Goleen fant vi denne seilmakeren. Vi trengte heldig vis ingen reparasjon av seil, men veldig kult lokale.Kanskje dette kan være en ide for den Norske kirke hvis de ikke greier å ta vare på kirkene sine…. Eller så vet jeg Jørgen har vært i noen morsomme kirker i Aberdeen som har sjenkebevilgning….

 

Fra Crookhaven satte vi kurs mot Castletownshend. På bildet over kan du se Fastnet rock så vidt i bakgrunnen. Et kjent fyr i Irland. Det går en regatta dit som er blitt kjent fordi den ett år ble rammet av et sterkt lavtrykk og mange av båtene som var med gikk ned eller ble skadet. Mange omkom. Men vi hadde bare finvær og seilte mer kystnært. Og ja, jeg løy ikke da jeg sa at det er slott og tårn på hvert nes..

  

Vi lå bare en natt i Castletownshend. En liten søt by, med en veldig travel og populær pub som var aldeles full på en søndag kveld.

 

Neste stopp ble Kinsale. Et litt større sted, men med masse sjarm. Små trivelige gater med fargerike og søte butikker og kafeer. Vi snublet over både håndtverksmesse og bondens marked her. Og det viktigste av alt. Innseilingen voktes av ikke ett men to fort! Gjett om kapteinen var fornøyd.

 

 

Vi sjekket ut det første fortet først. Siden vi lå i marina på den siden av elven. Castle Park Marina er liten og har flest faste gjester fra Irland siden den andre marinaen, yachtklubben, ligger midt i sentrum og oftest besøkes av gjester. Men vi er ikke som alle andre, vi liker små, rolige marinaer som ligger rett ved et fort.

     

Og så litt jordbær til dessert.

Og neste dag besøkte vi det andre fortet selvfølgelig! Litt mer moderne og mye større enn det på andre siden av elven.

 

Og Jørgen er alltid beredt. Han har med hodelykt og kikker inn i alle hull. Ikke alle er like spennende, likevel. Fortet har også et museum med informasjon om bygging og krigshistorien til fortet. Det var vist ikke så vanskelig å ta… Men de hadde en spennende interaktiv aktivitet for Jørgen. Bygg ditt eget fort! Jørgen spøker jo alltid med at han vil bygge en borg på gården når vi kommer hjem. Jeg foretrekker heller at han gjør det på en pc i Irland. ;)

  Etter flere timer på fortet er jeg klar til å desertere….

For å komme oss til fortet padlet vi med kajakkene og dro de opp på land rett nedenfor fortet. Da vi skal hjem igjen har vannet sunket og det har kommet frem ett siste hull vi bare må undersøke. Her kan vi til og med padle inn.

 

En liten sprekk i forsvaret eller? Noen andre som hadde sprekker i forsvaret denne kvelden var Brasil… Vi er jo ikke så opptatt av fotball så vi tenkte vi kunne stikke innom den lokale puben til andre omgang. Vi skulle fått med oss hele kampen, men artig var det like vel. Så, nå som jeg har vært med Jørgen på studering av fort i timesvis er det hans tur til å bli med på shopping! Vi tok bussen inn til Cork, som er den største byen i området, og der var jeg på omtrent alle tolv brukt/vintagebutikkene i byen. Vesken kjøpte jeg i Kinsale, men to bukser, to belter,et skjerf, en topp, en megafin ullgenser og en utrolig kul dressjakke fant jeg til ca 550 kroner.  Utrolig hva folk kaster av klær!

Og så mekker vi litt, vasker litt klær og fikser forskjellig. Beskyttelsesdeksel har endelig kommet på plass. Jørgen syns å huske at han fikk streng beskjed fra min elektrikerpappa om å fikse dette så ingenting kunne komme borti pluss- og minuspolene her og skape trøbbel. Vel, bedre sent enn aldri.

Vi stakk en tur til inn til Cork mens vi var her. Anders har nemlig gitt oss et tips om den gærne irske sporten hurling. Den er en salig blanding av slåball med balltre, landhockey og rugby. En meget rask og til tider smertefull sport. Vi fikk sett en førstedivisjonskamp. Det var utrolig morsomt og spennede å se på. Dommeren blåser i fløyta og starter kampen, fem sekunder etterpå er det en spiller som ligger å vrir seg, og damen med bandasjer og isposer kommer løpende ut på banen… Ellers var det en salig blanding av lange skudd, pasninger og skikkelige møljer.

 

Bra de bruker hjelm! Den ene målvakten fikk en så hard kilevink at han gikk rett i bakken. Etter litt undersøkelse fra skadedamen reiste han seg, gikk noen skritt framover, skøyt ballen ut på banen og holdt på å deise i bakken igjen av anstrengelsen. Spilte videre gjorde han hele kampen. Da kan dere tenke dere hvordan irene ser på filming på fotballbanen i VM. De syns “soccer” gutta er noen skikkelige pyser. Men Irene har selvfølgelig gjort noe med det. De har sin egen gaeliske fotball også.

Det var en “fotballkamp” etter hurlingkampen. Så hvorfor ikke få med seg det også. Litt underlig å kalle det fotball egnetlig.. Det ser like mye ut som håndball spilt med en fotball, hvor det er lov å sparke ballen. Underlige regler.

   Gøy var det i allefall. De irske supporterne tok begge kampene på fullt alvor og ga alt. Og de svarte villig på spørsmål fra oss dumme nordmenn.

Så heiser vi seil igjen. På vei østover og nordover for å krysse vårt spor fra i fjor. Fra Kinsale seiler vi hele dagen og legger oss til anker i Ballycotton Bay. Dagen etter legger vi oss i Rosslare. Det var det nest siste stedet vi ankret, før vi seilte over Biskaya, i fjor. I går seilte vi hele dagen opp til Wicklow hvor vi også lå i fjor. Der feiret vi med vafler at vår “jordomseiling” rundt atlanteren er en fullført sirkel. I dag seilte vi til Dun Laoghaire, en forstad til Dublin. Også en havn på gamle kyster. Så nå har vi vært en tur i byen og handlet. Ny Kindle og vi var innom nok en vintage butikk. Oops…!

Og i morgen…hvem vet? Kanskje møter vi Belle igjen.