Skottland.

 

Etter en fortreffelig frokost med Knut og Berit fra Belle over på besøk, heise vi seil fra Dun Laoghaire mot Skottland. Vi bestemte oss likevel for å få med oss en siste bit av Irland og stoppet på øya Rathlin. Det angrer vi ikke på.

Med litt over hundre innbyggere er det et tett øysamfunn. Innbyggertallet øker nok litt om sommeren, og det kommer mange besøkende med fergen på dagsbesøk, for grilling og piknik. Det virker som det er stas å få utenlandske seilere på besøk, for folk var nysgjerrige og vennlige. Så hjalp det kanskje oss at helgen før hadde det vært et kjempestort norsk vikingeskip der, Osebergkopien…., med tretti spennede folk ombord. Vi ble i allefall vel mottatt og straks invitert med på diverse arrangement.

 

Vi tok syklene fatt for å få med oss modellbåtregatta. Disse flotte båtene er hjemmelagd og ikke fjernstyrte. Tradisjonen er over hundre år gammel. Seilene trimmes før båtene settes på vannet. Så må deltageren løpe rundt til den andre siden av vannet for å trimme seilene til neste legg. Ikke alltid like enkelt skulle det vise seg.

 

Jeg heiet på båten med de røde seilene. Det ble en bommert for det var den eneste båten som endte med å bryte, Jørgen derimot heiet på denne skjønnheten av en båt, og den vant.

 

Så sykler vi hjem igjen for å kle oss opp til dans. Vi ble nemlig også invitert på Caeli.

 

Det vil si dans på lokalet, hvor man danser irsk folkedans. Kan beskrives som gammeldans med innslag av riverdance. Og her var det ingen kaffe, ingen bord å sitte ved, og ingen alkohol. På alle mulige måter kun lagt opp til dans. Så ser du oss i mylderet? Da vi kom var det ennå litt tidlig, og de fleste i lokalet var femti pluss pluss. Ja ja tenkte vi, det kan jo bli gøy likevel. Men da kvelden kom godt i gang var klientellet alt fra tre til nittitre. Dansene varierte fra å likne på polynese til en blanding av reinlender og linedance. Alle ganske lettforståelige med repitisjoner. Prestasjonene var blandet og de drevne var mer enn villig til å lære bort. Man danset parvis eller i grupper, og vi danset like ofte med andre som med hverandre. Med andre ord kjempegøy!

Vi tuslet fornøyde hjem i totiden, totalt edru, kun foret på søte kjeks og en stående kopp te. Og heste seil to timer senere på grunn av de kraftige tidevannstømmene i området….Skottland her kommer vi.

Første stopp i skottland var Bagh a’Ghnoic Mhaoileanaich. Prøv og uttale den du! Flott ankring ved en stor sandstrand. En trygg stopp for kvelden.

 

Sauer har de også i Skottland og fint vær! VI var heldige da vi var i Skottland i fjor og hadde ikke turt å håpe på like knall vær denne gangen. Frem med bikinien igjen gitt! Vi har kanskje vært litt misunnelige på dere der hjemme som har hatt tretti grader i ukesvis. (Ja da, ja da, vi vet vi ikke har noe å klage på. :)

Og så var det disse borgene og slottene da…

 

De bare må utforskes. Eller hva sier du Jørgen? Vi tar en titt på ruinen av Castle Tioram.

“Vil du værra borgfrua mi?” spør Jørgen. Jeg trives nok best som båtfrue for tida, med framtidsplaner om å bli husfrue. Så selv om denne borgen var perfekt i fasong og størrelse, og plassen er flott, må du nok bo her alene Jørgen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste stopp. Unskyld, neste slott…på øya Rum.

Det var litt for nymotens. Men her er det også fint å gå tur, bade og grille!

  Er det kaldt tro? Hmm ikke helt som i Karibien, men utrolig deilig!

Fordi jeg padler fortest må jeg ta grillen. Hvem har bruk for jolle forresten, ikke vi, for vi har kajakk. Og et tips til dere som vil seile på langtur, men ikke har tid til “jorden rundt” eller Karibien… Skottland har noen av de flotteste ankringene jeg har vært!

 

 

 

 

 

Dette er Lock Scavaig på øya Skye. Så å plutselig var vi i fjellheimen gitt. For oss sjørøvere er det like greit at fjellheimen starter fire meter over havet. :)

Men vi liker å plukke noen fjelltopper også så vi setter kurs for Sgurr na Stri. En fjelltopp som er uttalt å ha Storbritanias flotteste utsikt, selv med sine beskjedne 500 meter over havet. Hva tror dere? Jeg tror det skal noe til å finne noe flottere.

 

 

 

 

 

 

På tur opp traff vi ingen andre mennesker, men en ørn kom og hilste på, og vi traff fire rødhjort.

 

 

Deilig med et ferskvannsbad når en kommer ned.

Her var det verdt å bli noen dager. Så neste dag bar vi kajakkene våre opp den korte elven og padlet på det store vannet.

På turen traff vi igjen kompisene fra dagen før. Flere av dem faktisk.

 

I enden av vannet tok vi beina fatt innover dalen. Denne gangen hadde vi med kikkert, så vi tok like gjerne lunsjen med flere rødhjort som underholdning. Litt kreativ bruk av kikkerten og plutselig har du en telelinse.

Lenger opp i dalen fant vi en flott bekk med dype små jettegryter og en passende kulp for dagens bad. Godt forberedt med shampo i sekken.

 

   

Tredje dagen hadde vi brukt opp finværet for denne gang. Vi dristet oss ut på tur denne dagen også. Turen ble ikke så lang på grunn av regnet, men lunsj ute i det fri er uansett deilig.

 

Og så må vi bare besøke et siste slott før vi forlater Skottland, og setter kurs for Orknøyene. Eilean Donan er et slott som ble restaurert mellom 1910-1930. Det er en av Skottlands severdigheter, og man får sett mye inne i slottet også.

Vi ankret opp like utenfor slottet kvelden før og var tidlig ute neste dag, for å prøve å unngå den verste køen med bussturister.

 

Det var egentlig ikke låv å ta bilder inne i slottet, men Jørgen skremte kona på grovkjøkkenet så fryktelig at det bare måtte dokumeteres.

 

Dette slottet falt nok også i smak for Jørgen, men du får nok nøye deg med noen skyteskår på prestegården etter hvert. Nå bærer det til Orknøyene!